I august 2024 fikk konstituert direktør i Kunst i offentlig rom (KORO) Øystein Strand i oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) å utrede organiseringen av virksomheten, for å vurdere om en sammenslåing med Kulturdirektoratet var hensiktsmessig. Bakgrunnen for utredningen er KUDs ønske om å styrke sine etater og økte krav til forvaltning. Utredningen ble avsluttet forrige uke, og Strand har landet på avgjørelsen om å ikke anbefale en sammenslåing i denne omgang.
Trude Schjeldrup Iversen, seniorkurator og ansvarlig for fag- og kunnskapsutvikling i KORO, er fornøyd med utfallet.
– Prosessen med utredning har vært god og kunnskapsbasert og jeg synes at utfallet er klokt. Det har også vært viktig å høre hva nærmeste samarbeidspartnere og interessenter tenker om KORO og den rollen KORO fyller i dag.
For å sikre et solid beslutningsgrunnlag har Strand hatt møter med 20 interessenter, deriblant statlige enheter, regionale aktører, oppdragsgivere og kunstnerorganisasjoner. Flere av disse har uttrykt bekymring for at en sammenslåing kan føre til kompetansetap og svekkelse av fagmiljø. Strand mener også at tidspunktet for en sammenslåing er ugunstig grunnet pågående, arbeidskrevende prosjekter som minnestedet etter 22. juli og regjeringskvartalet.
– Det er en helhetlig vurdering som har gjort at jeg har landet på denne anbefalingen, men timingen i forhold til de store prosjektene som KORO er involvert i for tiden har blitt tillagt stor vekt.
Strand utelukker dermed ikke at en det kan bli aktuelt med en ny utredning på sikt.
– Det er et faktum at det stilles stadig høyere formelle krav til statsforvaltningen og at kravene er de samme til små etater som store. En utvikling i retning av større organisatoriske enheter er slik jeg ser det en påregnelig konsekvens av denne utviklingen.
Dersom KUD ønsker en ny utredning, mener Strand det vil være klokt å gjøre en vurdering av om det finnes andre virksomheter som kan egne seg bedre som samarbeidspartner enn Kulturdirektoratet.
– Dette har ikke jeg hatt tid til å gå skikkelig inn i nå, men jeg mener at det er naturlig å se på faglige synergier med museumsvirksomheter, selv om det er stor forskjell på å drive museal samlingsforvaltning og forvaltning av en kunstsamling i offentlige rom. I Sverige ser det ut til at det går den veien, så vi vil kanskje få anledning til å høste erfaringer derfra.
Uavhengig av organisering mener Strand en egen lov om kunst i offentlige rom kan være nødvendig for å sikre prinsippet om armlengdes avstand. Utredningen har også avdekket et behov for styrket kunstforvaltning, ettersom KOROs samling etter 50 år krever mer ressurser.
– Hvorvidt det er aktuelt å gå i gang med et lovarbeid vil avhenge av vilje til å videreføre og styrke arbeidet med kunst i offentlige rom, og det er et politisk spørsmål. Nå ligger for øvrig den nye kulturloven til behandling i Stortinget, og den gir noen rammer for dette med armlengdes avstand, som kanskje reduserer behovet for en egen lov om kunst i offentlige rom.
Kultur- og likestillingsdepartementet mottok utredningen rett før helgen, og statssekretær Erlend Hanstveit sier det er for tidlig å konkludere.
– Nå skal vi gå skikkelig gjennom den og se hvordan den skal følges opp. Vi er både opptatt av at den statlige kunstsamlingen blir forsvarlig forvaltet og at vi sikrer armlengdesprinsippet for KORO. Hvordan dette best gjøres må vi komme tilbake til.
