Avgangsstudentene ved Kunstakademiet i Oslos masterprogram inntok i går Kunstnernes Hus. I år blir det imidlertid ingen normal utstilling. I stedet har skolen, i samarbeid med de femten studentene, utviklet prosjektet The Great Indoors, beskrevet som «en kollektiv residency» på Kunstnernes Hus.
Prosjektet er kuratert av kunstneren Pedro Gómez-Egaña, professor i skulptur og installasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Prosjektets tema, hjemmet i lys av koronapandemien, forteller han at ble til i dialog med studentene. Motivasjonen er å bygge et sterkere fellesskap, som han håper vil ha en helbredende effekt etter et år med koronarestriksjoner og usikkerhet i feltet.
– Vi ønsket å gå bort fra idéen om Kunstnernes Hus som et sted for iscenesettelse og utstilling av kunst, og heller se det som et sted for å lage og tenke gjennom kunst. Dette er også en måte å aktivere funksjonen navnet på institusjonen antyder: et hus for kunstnere. Vi bebor dette huset med ulike kunstneriske levemåter, arbeidsformer og tankesett, sier Gómez-Egaña.
The Great Indoors har et program bestående av daglige samtaler, måltider og andre aktiviteter styrt av studentene. Elina Waage Mikalsen, en av studentene, forteller at gruppen har utarbeidet en kalender som knytter hver dag opp mot en uhøytidelig markering, som «drop everything and read day», «day of silence» og «world art day». Disse markeringene skal sette tonen for dagens aktiviteter.
– I en tid der gallerier og visningsrom har måttet stenge kjennes det meningsfylt å benytte salene på Kunstnernes Hus til å komme sammen som kunstnere og arbeide i fellesskap. En stor del av prosjektet tenker jeg handler om å se hva som oppstår underveis, finne måter å være sammen på som gruppe etter en tid preget av isolasjon, sier Mikalsen.
Individuell eksamen
Til forskjell fra foregående masterutstillinger er ikke The Great Indoors del av studentenes uteksaminering. For første gang har studentene avviklet sin eksamen gjennom en individuell utstilling på et selvvalgt sted, fysisk eller virtuelt, i løpet av våren.
Waage Mikalsen viste sitt prosjekt, Undersang/Jaskes šukŋa, i Festsalen på Oslo Kunstforening i slutten av mars. Utstillingen var kun åpen for medelever. Mikalsen ser likevel fordeler med den intime solopresentasjonen som avgangsformat.
– I motsetning til en gruppeutstilling gir den individuelle utstillingen en helt annen ro med tanke på det å arbeide i rommet, og en sjanse til å lage og vise et arbeid slik det kanskje aller best lar seg vise, sier hun.
Gómez-Egaña mener koronasituasjonen har reist viktige spørsmål om hvordan man kan være kunstner i tider med stadige, ofte plutselige, endringer i arbeids- og levevilkår. Han håper erfaringene fra de individuelle utstillingene og det kollektive prosjektet på Kunstnernes Hus vil ha overføringsverdi til kritisk tenkning rundt strukturer i kunstfeltet og i samfunnet generelt.
– Som lærer er jeg interessert i å finne anledninger til selvmyndiggjøring for studentene i et system preget av utbytting og der eksterne krefter virker inn og bestemmer hva en persons karriere og potensiale kan være. En frykt er at nyansene i dette prosjektet kan gå tapt hvis, eller når, det oppsummeres som institusjonell kritikk, eller at bildet av kunstneren som arbeider i krisetider blir romantisert og fetisjisert, sier Gómez-Egaña.
Helbredende metoder
Jinbin Chen, avgangsstudent på masterstudiet, håper The Great Indoors vil være en mulighet for bearbeidelse, en helbredende kollektiv innsats.
– Jeg tror det er veldig viktig å vite at kunstnere ikke er maskiner for kunstproduksjon. Vi gir ut, men vi må også ta inn. For meg vil denne residencyen på Kunstnernes Hus handle om å ta inn, sier Chen.
Selv er han ikke er bekymret for å gå glipp av muligheter som følger med tradisjonelle gruppeutstillingsformatet. Chen anser snarere kullet som heldige, fordi de har funnet frem til at en felles førsteprioritet er å bygge samhold og nettverk heller enn å arrangere utstilling.
– Med dagens situasjon gir det ikke mening med en gruppeutstilling der vi stilles opp mot hverandre. Vi har som gruppe kommet fram til en annen måte å håndtere realitetene på, som er å ta vare på hverandre.
Gómez-Egaña er optimistisk til den mer empatiske vendingen som krisen har skapt, og håper prosjektet vil bidra til å bygge et sterkere fellesskap.
– Jeg er glad for å se at ideer om kjærlighet, omsorg og samfunn har blitt så relevante og presserende for denne gruppen kunstnere, viktigere enn individuell anerkjennelse og show, sier Gómez-Egaña.
Av publikumsrettede aktiviteter er det planlagt daglige sendinger, innlegg og, om restriksjonene etter hvert tillater, interaksjoner med publikum på stedet. Dokumentasjon av aktiviteter vil publiseres på sosiale medier underveis i prosjektperioden, som varer frem til 25. april. Gruppen jobber også mot et utendørs arrangement knyttet til bachelorstudentenes avgangsutstilling i St. Olavsgate i mai.
Avgangsstudentene som deltar på residencyen er Rickard All, Alex Achtem, Ingrid K. Bjørnaali, Jinbin Chen, Mari Eriksen, Hedda Hørran, Jaan-Yuan Kuo, Jørgen Herleiksplass Lie, Montserrat Llampallas, Eirik Melstrøm, Mehregan Meysami, Øyvind Novak Jenssen, Kier Cooke Sandvik, Elina Waage Mikalsen og Shuk Pui Bobby Yu.
TORK (HJERTE)