Byen er Bergen

– Bergensscenen preges av variasjon, selvtillit og energi, sier Erlend Høyersten, direktør for Kunstmuseene i Bergen. I dag, fredag 29. oktober, åpner den store Bergensutstillingen BGO1 i Stenersen.

I dag, fredag 29. oktober, åpner utstillingen BGO1 på Bergen Kunstmuseum, Stenersen. Utstillingen ønsker å fremvise en bergensbølge innen norsk kunst, på bakgrunn av forhold som at flere kunstnere blir værende i Bergen etter endt utdannelse, atelierfellesskap øker i antall og alternative visningssteder for tiden har en boom.

Kunstkritikk har bedt direktør for Kunstmuseene i Bergen, Erlend Høyersten om å utdype omstendighetene rundt utstillingen.

Erlend Høyersten, direktør ved Bergen Kunstmuseum.

– Med utstillingen BGO1 ønsker museet å synliggjøre det kunstneriske mangfoldet i byen, samt hvordan en ny generasjon av kunstnere velger å kreve sin plass. Utstillingen gjør også sporadiske nedslag gjennom de siste vel førti år i bergenskunsten. Utvalget på totalt 92 verk av 59 kunstnere vil naturligvis ikke gi et fullstendig bilde, men viser et utsnitt av en vital og sammensatt kunstscene som er i stadig utvikling, sier Erlend Høyersten til Kunstkritikk via e-post.

Hva er det som gjør bergensscenen ekstra aktuell nå?

– Bergensscenen preges av variasjon, selvtillit og energi. Det er åpenbart at scenen utvikler seg, kvantitativt og kvalitativt. Det som er interessant er hvorvidt det blir en bølge med en påfølgende bølgedal, eller om man evner å opprettholde utviklingen.

Hva slags arbeider kan man finne på utstillingen BGO1? Er det noen fellesnevner utover opphavssted?

– På utstillingen kan man se installasjon, tegning, maleri, foto, video, skulptur, lydinstallasjoner, etc. Vi har ikke forsøkt å påpeke noen tendenser, men det som er interessant å merke seg er at mange av kunstnerne jobber svært fritt og uavhengig av en kommersiell kunstscene, noe som også kan ses på verkene som er produsert. De deltagende kunstnerne er ikke nødvendigvis fra Bergen, det er tvert i mot stor variasjon i bakgrunn og nasjonalitet. Den viser verden i Bergen. At miljøet i Bergen er så sammensatt er verdt å legge merke til. Generasjonsmessig er spranget også stort, selv om hovedandelen er født mot 60-tallets slutt og 80-tallets begynnelse.

Vi registrerer at B-open foregår samtidig som utstillingen. Er det noe samarbeid her?

BGO1, fra utstillingsrommet som er kuratert av Anne Szefer Karlsen. Foto: Dag Fosse.

– Vi har valgt å samarbeide med B-open, i år, både ved å gi den husrom, og økonomisk samarbeid. B-open har også lagt sitt arrangement opp mot utstillingsåpningen. Tematikken for B-open tar delvis utgangspunkt i museets grunnideer for utstillingen.

Hvordan vil du karakterisere Bergen Kunstmuseums kontakt med og oversikt over den mer alternative kunstscenen i Bergen?

– Den er god, og arbeidet med BGO1 har styrket museets forståelse og kunnskap om disse miljøene. Men det er klart; kontakt og oversikt kan og skal bli bedre.

– Hva er det kuratoriske ståstedet for utstillingen? Dere har invitert inn tre gjestekuratorer. Denne invitten fra institusjonen til selvstendige kuratorer fremstår som en relativt utbredt manøver for tiden. Hva var deres hensikt med dette?

– La det være sagt med det samme: utstillingen er ikke et demokratisk prosjekt. Det kuratoriske ståsted er komplekst, og foregår gjennom 900 kvm. Utstillingen er kuratert og produsert av Bergen Kunstmuseum. Museet har valgt å produsere et stort rom som er kontekstualiserende, både historisk og aktuelt, og som også indirekte problematiserer museets rolle eller fravær av rolle i et kunstmiljø. En kunstscenes økosystem har vært en bærende idé. I tillegg til å nærme seg feltet fra sin posisjon har museet invitert tre gjestekuratorer, Anne Szefer Karlsen, Tommy Olsson og visningsrommet Entrée, som disponerer hver sin sal. Dette fordi det speiler en måte å jobbe på som er typisk for et miljø; nemlig samarbeid.

BGO1, fra utstillingsrommet som er kuratert av Anne Szefer Karlsen. Foto: Dag Fosse.

Comments