Henrykt klapping var responsen da Camille Norment i dag ble presentert som Norges representant på neste års biennale i Venezia. Det har vært knyttet stor spenning til hvem den nyansatte direktøren for Office for Contemporary Art, Katya García-Antón, ville velge som sin første biennalekunstner, en spenning som var til å ta og føle på i minuttene som gikk fra publikum ble ønsket velkommen til Norments navn ble annonsert. Nok et symptom på den omfattende interessen Venezia-deltagelsen nå vekker, var at kun en liten andel av de mange fremmøtte på pressekonferansen faktisk var fra pressen. I stedet kunne man telle opp til flere museumssjefer, og en rekke kunstnere, kuratorer og art hags.
Hovedpersonen selv virket glad og rørt da hun etter en lengre introduksjon fra García-Antóns side, steg frem og snakket om sin kunstneriske praksis. Norment, som er født i Silver Spring, Maryland i 1970, flyttet i 2005 til Oslo sammen med partneren Knut Åsdam – også han har representert Norge på Venezia-biennalen (1999). Fra talerstolen kunne hun fortelle at prosjektet hun lager til den nordiske paviljongen er inspirert av «tilstander av dissonans – sonisk, kulturell og personlig». Norment arbeider med lyd, installasjon, lysskulpturer, tegning, performance og video, og hun er opptatt av å skape erfaringer som er både kroppslige og kognitive. Hun har tidligere stilt ut på MoMA (2013), The Cleveland Museum of Art (2013), Museet for samtidskunst (2012) og en rekke andre steder. Hun står også bak flere bestillingsverk i offentlige rom, blant annet Within The Toll, en utendørs lydinstallasjon for Henie Onstad Kunstsenter (2011). I presseskrivet som ledsaget pressekonferansen fremgår det at kunstneren med sitt Venezia-prosjekt «vil utforske historiske og samtidige sosio-politiske koder av lyd fra et kritisk perspektiv, i tillegg til å reflektere rundt dissonans som et rom for skapningen av ny og bekreftende tenkning».
Da det etter Norments selvpresentasjon ble åpnet for spørsmål fra salen, ville publikum at hun skulle si noe mer om prosjektet hun skal lage i den nordiske paviljongen. Kunstneren repliserte «I would love to, but it’s a bit premature», men nevnte i neste åndedrag at en grundigere presentasjon av det norske bidraget ville komme på nyåret. En annen publikummer ville vite om det dreide seg om et samarbeidsprosjekt, noe kunstneren svarte bekreftende på, uten å røpe noen navn på mulige samarbeidspartnerne. Norment har de siste årene arbeidet tett med musikerne Vegar Vårdal og Håvard Skaset i Camille Norment Trio. Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, lurte på hvilke utfordringer hun så ved å jobbe i Sverre Fehns paviljong: – Paviljongen er et kunstverk, konstaterte Norment, men føyde til at det ligger en del begrensninger i hvordan man kan bruke og endre rommet. Hun understreket at prosjektet vil være stedssensitivt, og at det stille, skyggeløse lyset som preger paviljongen kommer til å spille en viktig rolle i utformingen av verket.
OCAs direktør Katya García-Antón er ingen nykommer i biennalesammenheng. I 2004 sto hun bak det spanske bidraget til São Paulo-biennalen, og i 2011 var hun ansvarlig for den spanske paviljongen under Venezia-biennalen. Sistnevnte var bygget opp rundt Dora Garcías verk The Inadequate, som undersøkte ulikhet og ekskludering. García-Antón har også vært kunstnerisk ansvarlig for mindre biennaler, som Praha-biennalen i 2005 og flaggskiputstillingen på Qalandyia International Biennial i Palestina i 2012. Denne gangen har planleggingsfasen vært relativt kort. Da hun tiltrådte som direktør i februar i år lå det ingen planer for eller finansiering av Venezia-prosjektet på bordet. Gjennom våren og sommeren har direktøren og hennes medarbeidere drevet intensiv research i norsk kunstliv, og i august falt valget på Norment. 2,5 millioner offentlige kroner er nå på plass, men OCA har de siste månedene også drevet omfattende fundraising for å kunne utvide budsjettet.
Den 56. biennalen i Venezia er kuratert av Okwui Enwezor og vil foregå fra 9. mai til 22. november 2015. I forrige uke ble det annonsert at utstillingens tittel er All the World’s Futures, og at et av hovedspørsmålene vil være «hvordan vår tids uro kan bli tatt fatt i, gjort forståelig, undersøkt og artikulert».
