Umiddelbarheten
Besettelsen vår med rask emosjonell avkastning fratar oss evnen til å forstå kulturen vi lever i.
Besettelsen vår med rask emosjonell avkastning fratar oss evnen til å forstå kulturen vi lever i.
Danske kunstinstitutioner er præget af en tavshed angående krigen i Gaza, som i flere tilfælde går imod deres egne strategier. Men hvordan ser institutionelt ansvar ud i 2024?
Det danske kunstforår er lastet med blockbustere – med glimt af eksperiment og modstandspoesi.
Kan kunsten handle om noe annet enn klima og miljø i 2024? Ikke hvis du spør norske institusjoner denne våren.
Nationalmuseum kan andas ut för stunden, konstlivet splittras av ett upprop för Gaza men alla älskar queer- och performancekonst.
Skal vi ha en fruktbar diskusjon om maktstrukturer i det norske kunstfeltet må vi se på hva ulike utstillinger får til, ikke bare pøse på med egne erindringer, slik Anna Ihle gjør.
I kommentaren Snillvasking glemmer Nicholas Norton det usynlige arbeidet kuratoren gjør.
Når forestillingerne om kunstens autonomi og forfatterens død er kørt på lossepladsen, er der bare den nøgne afsender tilbage.
Performa i New York virker så oppslukt av sitt eget selvbilde at biennalen har glemt å spørre seg hva dens kunstneriske formål er i dag.
Men billederne overlever for evigt. Postkort fra et residency.
Kunstakademiet i Agder fengsel innfrir den sosiale kunstens sjeldent innfridde løfte om en kreativ myndiggjøring av deltageren.
Ingen kurator. Ikke engang en udvælgelseskomité. Hvad sker der med Documenta? Er det tid til at begynde forfra – eller er enden nær?
Julia Selin når oanade höjder på nytt galleri i Malmö.
Siden 2019 har vævere arbejdet på de gobeliner af Bjørn Nørgaard, Tal R, Kirstine Roepstorff og Alexander Tovborg, som i dag blev offentliggjort i Paris.
Kollektivet YEARS’ udstilling er frustrerende, som et konsolspil uden regler. Ond og god på samme tid.
– Det er en ukultur å arrangere noe uten at vi har midlene til å gjøre det ordentlig, sier daglig leder, Karen Rosness.