Etter garantiinntekten

Marianne Heier, Investering, 2007. Marianne Heier investerte i perioden 2005-2006 sitt arbeidsstipend i norsk olje- og offshore-industri for å synliggjøre hovedkilden til norsk offentlig økonomi. Hun var en av de siste kunstnerne som ble tildelt garantiinntekt for kunstnere før ordningen ble vedtatt utfaset i 2012. Foto: Marius Wang.

I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Kunstkritikk utfordret de ni største partiene på deres standpunkt i åtte kunst- og kulturpolitiske spørsmål. Samtlige partier – fra Høyre og Arbeiderpartiet til Rødt og Miljøpartiene De Grønne – har kommet med sine svar. Kunstkritikk vil de kommende dagene presentere disse, i tre deler.

I går tok politikerne stilling til overordnede kulturpolitiske spørsmål knyttet til offentlig versus privat finansiering, prioriteringer av tiltak innen det visuelle kunstfeltet og spørsmålet om manglende publikumstilslutning til den offentlig støttede kunsten. I dag har politikerne tatt stilling til problemstillinger knyttet til kunstneres økonomi og levekår, samt profilering av norsk kunst i utlandet. I morgen bringer vi kommentarer til viktige symbolsaker knyttet til offentlige bygg og monumenter.

De fleste partiene er enige om at både statlige støtteordninger og selvstendig næring må til for å bedre kunstneres levekår – forskjellene dreier seg om vektleggingen av de ulike inntektsmulighetene. Venstre og KrF er de to som tydeligst retter søkelyset mot kunst som næringsvirksomhet, mens Høyre, som mange forbinder med et slikt standpunkt, trekker frem fem konkrete forslag partiet har fremmet: Vederlagsordninger for kunstnere som stiller ut ved offentlige museer, gaveforsterkingsordning, stimulering av private utsmykningsoppdrag, assistent/lærlingeordning og tilskuddsordning for internasjonalt arbeid.

SV går hardt ut, og ønsker en kraftig økning av både av stipendvolumet og volumet på oppdrag for kunstnere. Partiet vil også arbeide for en bedring av pensjonsordningene for kunstnere. I den andre enden av den politiske skalaen tror Fremskrittspartiet at større desentralisering av kunstlivet vil føre til sterkere «såkornseffekt.»

Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Høyres Olemic Thommessen. Foto: Ap, Høyre.

På spørsmålet om hvordan norsk kunstliv kan styrkes i utlandet, er partiene delt i sine svar. Fra det nye Kulturløftet fremhever Arbeiderpartiet gjennomgangen av mulighetene for norsk kunsteksport, og «hva det kan bety for både kunsten i seg selv, verdiskaping og omdømme.» Regjeringspartner SV understreker på sin side viktigheten av at norsk kunst er fri også i utlandet, og ikke brukes til omdømmebygging.

Både Høyre og KrF legger vekt på forslag om å styrke norske galleristers internasjonale arbeid. Mens Miljøpartiet De Grønne roser arbeidet OCA har gjort på området, og går inn for fortsatt styrking av stiftelsen, stiller KrF seg tvilende til om den samlede satsingen fra OCA, Norsk Kulturråd og Utenriksdepartementet i dag fungerer optimalt. Rødt skiller seg ut med sitt standpunkt, hvor de slår fast at det er viktigere å sikre kunsten gode rammevilkår innad i Norge enn å lykkes i utlandet.

Følgende politikere har utformet svar for sine partier: Hadia Tajik for Arbeiderpartiet: Hilde Maisey og Johan Tønneson for SV, Olemic Thommessen for Høyre, Ib Thomsen for Fremskrittspartiet og Harald A. Nissen for Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har utformet sine svar sentralt, uten personlig avsender.

Johan Tønneson og Hilde Maisey fra SV, Harald A. Nissen fra Miljøpartiet De Grønne og Ib Thomsen fra FrP. Foto: SV, MDG og FrP.

Kunstnerpolitikk

Kunstnernes garanterte minsteinntekt, et av de viktigste resultatene av 70-tallets kunsteraksjon, er vedtatt avviklet. Samtidig er kunstnerne fortsatt blant de lavest lønnede yrkesgruppene i samfunnet. Hva kan gjøres for å styrke kunstnernes økonomi?

Ap		I det nye Kulturløftet er kunstnernes levekår og kulturnæringene særskilt tatt opp. Det handler både om gode stipendordninger, og om å gjøre det mulig for flere å gjøre en næring utav sitt kunstneriske virke. Blant annet har vi nylig fått Innovasjon Norge og Kulturrådet til å gå sammen, for å forvalte 15 millioner som kan brukes til mentortjenester, kompetansebygging og nettverk for kunst- og kulturgründere.
SV		SV arbeidet lenge og hardt for å beholde GI-ordningen, tross motstand i mange kunstnerorganisasjoner og i Kulturdepartementet. Enda hardere arbeidet vi for at GI skulle avløses av langvarige stipend (uten avkortingsregler) som kan bidra til livslange kunstnerskap. Vi er relativt fornøyd med hva vi fikk til gjennom de nye forskriftene som ble vedtatt i juni. SV mener at volumet på disse stipendene bør økes radikalt – fremdeles må stipendiering gjennom vederlagsmidler og gjennom statlige arbeidsstipend være en viktig måte å sikre fri kunst på. Dessuten må mengden av og volumet på oppdrag økes for kunstnere. Dette gjelder i alle kunstarter men er særlig aktuelt mht. kunst i offentlig rom. Mens visuelle kunstnere i dag kan få støtte til transport og produksjon i forbindelse med utstillinger, må de ofte arbeide fram kunsten gratis. Det må derfor innføres utstillingshonorarer. Pensjonsordningene må bedres for frilanskunstnere og næringsdrivende kunstnere. Leser man SVs program, vil man se at kunstnerøkonomi står svært høyt på vår dagsorden.
Sp		Gjennom Kulturløftet har vi forpliktet oss til å fortsette arbeidet med å styrke kunstnernes levekår og ønsker å legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av kunsten. Kunstnere har gjerne flere inntektskilder, men i mange tilfeller for lite fokus på egen økonomi. Mer bevisstgjøring rundt økonomistyring og inntektsmuligheter kombinert med inntekter fra ulike prosjektstøtteordninger og private og offentlige oppdrag kan være ledd i å styrke økonomien.
KrF		Hvis kunstnere fikk velge, ville de trolig foretrekke at det var et mer betalingsvillig marked for deres kunst, fremfor at de måtte leve av statlige subsidier. Vi ønsker å legge til rette for å skape muligheter for at kunstnere kan leve av sin egen virksomhet.
V		Venstre vil bidra til å sikre gode pensjons- og sosiale rettigheter for kunstnere, og vi har dette som et prioritert punkt i vårt stortingsvalgsprogram. Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende, og noe av det første Venstre vil gjøre i en ny regjering er å bidra til et større fokus på kultur som næringsvirksomhet. Ut over dette er vi opptatt av å sikre gode stipendordninger, for på denne måten bidra til å støtte kunstnere i etableringsfasen.
Høyre		Ingen kunstnere som i dag mottar garantiinntekt vil miste denne, den videreføres til 488 kunstnere og vil bestå frem til 2039. Det var enstemmig støtte på stortinget til å fase ut denne ordningen, og Høyre støtter etableringen av langsiktige arbeidsstipender som erstatter tildeling av nye garantiinntekter. Omleggingen er i tråd med innspill fra et flertall av kunstnerorganisasjonene. Høyre fremmet fem konkrete forslag da Stortinget behandlet stortingsmelding om visuell kunst. Vederlagsordninger for kunstnere som stiller ut ved offentlige museer, gaveforsterkingsordning for de statlige kunstmuseenes innkjøpsordninger, stimulering av private utsmykningsoppdrag i det offentlige rom, assistent/lærlingeordning og tilskuddsordning for internasjonalt arbeid. Vi beklager at de rødgrønne stemte ned alle sammen.
FrP		Dersom kunstmidler desentraliseres vil man få en større såkornseffekt, gjennom at de enkelte kommuner vil kunne satse på egne kunst- og kulturtalenter.
MDG		Vi er sterkt imot at denne ordningen ble fjernet – den burde heller vært utvidet. Vi har sagt at vi i neste stortingsperiode vil legge til rette for at inntektene for billedkunstnerne skal økes, og at det er et prioritert område for oss å ta tak i den forverrede situasjonen for denne gruppen som vi har sett de siste årene.
Rødt		Rødt har programfesta at vi vil arbeide for et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. Vi støtter ikke omleggingen fra garantiintekt til korte stipender, det gjør det vanskeligere å satse langsiktig som kunstner og gjør kunstnere mer avhengige av finansiering fra andre steder, som deltidsjobb eller støtte fra foreldre. Men vi synes det er bra at avkortingsregelen er fjernet, så kunstnere på stipend ikke låses til lavinntekt. Vi ønsker å øke summen, men har ikke tatt stilling til nøyaktig hvor mye.

Utenrikskultur

Norsk kunst er i økende grad internasjonal, men både Norsk kulturråd og Office for Contemporary Art Norway mangler midler til formålet. Hvordan kan norsk kunstlivs muligheter i utlandet styrkes?

Ap		I stortingsmeldingen om visuell kunst fremmer vi en rekke tiltak. Her foreslår vi bl.a. at vi skal styrke OCAs og Norske Kunsthåndverkeres internasjonale formidlingsvirksomhet i budsjettssammenheng, samt ta initiativ til en klargjøring av rollefordelingen mellom OCA og Norsk kulturråd. Også i det nye kulturløftet tar vi opp norsk kunst og kulturlivs muligheter til eksport – og hva det kan bety for både kunsten i seg selv, verdiskaping og omdømme.
SV		SV mener at dette bør prioriteres høyere men at kunsten i denne sammenheng skal være fri, og ikke inngå i Norges «omdømmebygging». Norsk kunst skal berike – og la seg berike av – det internasjonale kunstlivet, men ikke for å sikre Norges økonomi eller anseelse.
Sp		OCA skal spille en viktig rolle som tilretteleggere for norsk kunstlivs muligheter i utlandet og har derfor fått betydelige bevilgninger gjennom statsbudsjettet.
KrF		Kristelig Folkeparti har i Stortinget foreslått at regjeringen utreder tilskuddsordninger som vil styrke norske galleristers internasjonale arbeid, særlig med henblikk på deltagelse ved de mest anerkjente internasjonale kunstmessene. Vi mener det er nødvendig med en gjennomgang av OCAs, Norsk kulturråds og Utenriksdepartmentets samlede satsing, da vi er usikre på om deres virksomhet i dag er et tilstrekkelig svar på norske kunstneres muligheter til å styrke sine internasjonale lanseringsmuligheter.
V		Mye av virkemidlene eksisterer allerede, men det er selvsagt viktig at bevilgningene bidrar til å kunne holde et ønsket aktivitetsnivå. Dette gjelder særlig støtten over UDs budsjett. I tillegg er det ønskelig med større grad av samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet med tanke på en satsing på kultur som i økende grad har et internasjonalt nedslagsfelt. Stortingsmeldingen om internasjonal kulturinnsats som ble behandlet i vår er et greit utgangspunkt å jobbe videre ut fra, men trenger etter vår mening mer konkret oppfølging.
Høyre		Høyre støtter at det nå foretas en evaluering av OCAs arbeid og avventer nå denne evalueringen. Høyre har tatt til orde for tilskuddsordninger som vil styrke norske galleristers internasjonale arbeid, særlig med henblikk på deltagelse ved de mest anerkjente internasjonale kunstmessene.
FrP		Ser at flere og flere kunstnere lykkes i utlandet. Da er det ofte i tett samarbeid med UD og ambassadene, så det kan være vei å gå.
MDG		Vi ønsker å øke bevilgningene og kompetansen til Utenriksdepartementets kultursatsning. OCA har også i stor grad fungert bra, og vi ønsker å videreføre dette arbeidet, på tross av deler av kritikken som har kommet opp og som til dels har vært berettighet. OCA har fått til deltagelse på blant annet Documenta, noe som har vært verdifullt. Det er i tillegg viktig at vi har et tredje ben å stå på når det gjelder internasjonal satsning, og at det derfor settes av prosjektmidler til kunstprosjekter og kunstnere som ønsker å gjøre ting i ting i utlandet.
Rødt		Det er selvfølgelig stas når norsk kultur blir internasjonal, men slik Rødt ser det er den viktigste oppgaven å sikre gode rammevilkår, i hele landet.