Har skrevet manifest mot riving av Y-blokka

Etter flere runder med klager ble behandlingen av Statsbyggs søknad om tillatelse til å rive Y-blokka ferdig i slutten av februar 2020. 2. mars begynte Statsbygg å sette opp byggegjerder og forberede rivingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter til Kunstkritikk at når disse forberedelsene om kort tid er gjennomført, vil de fysiske arbeidene begynne.

Som en respons på det han anser som regjeringens manglende vilje til å ta de mange protestene og argumentene mot rivningsavgjørelsen til etterretning, publiserte kunstneren Jan Christensen 4. mars et manifest utarbeidet i samarbeid med en rekke aktører i det norske kunstfeltet. Manifestet henvender seg til norske og internasjonale kunstnere og oppfordrer til boikott av utsmykningsoppdrag i det nye regjeringsbygget.

– Det var lenge et spørsmål hvordan dette manifestet skulle utformes, spesielt om det skulle se tilbake på hendelsene som ledet frem mot riving, og beskrive situasjonen hvor Y-blokka er revet, eller om det skulle fungere som et opprop og varsel til myndighetene om konsekvensene av rivingen, sier Christensen til Kunstkritikk.

Manifestet trekker frem de negative økonomiske, miljømessige og symbolske konsekvensene av å rive Y-blokka og konkluderer: «The absence of art will be a protest against the government for ordering the shameful destruction of masterpieces of modern architecture and visual arts.»

Christensens boikotoppfordring ble først fremsatt 4. januar i år i Klassekampen. Reaksjonene fra feltet var blandede. Ivan Galuzin og Ebba Moi, styreledere i henholdsvis Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norsk Billedhoggerforening var blant de som stilte seg støttende til initiativet, men da som privatpersoner, ikke representanter for sine respektive foreninger. Styreleder i Norske billedkunstnere (NBK), Ruben Steinum, og direktør for Kunst i offentlig rom (KORO), Svein Bjørkås, var kritiske.

På spørsmål fra Kunstkritikk fastholder Bjørkås kritikken. Han kaller boikottforslaget paradoksalt og lite gjennomtenkt.

– Vi arbeider hver dag, året rundt, med å tilrettelegge de offentlige rommene som ytringsrom for kunstnerne. Dette vil også gjelde byggene i regjeringskvartalet, som skal huse en av Norges aller viktigste politiske institusjoner.

Bjørkås hevder oppropet setter i spill disse ytringsrommene som symbolpolitisk mynt i kampen mot riving av Y-blokken, noe som virker lite gjennomtenkt. Han mener en kunstboikott av det nye regjeringskvartalet hverken vil forsinke riveprosessen eller føre til at de nye byggene blir stående uten kunst, slik initiativtakerne forutsetter.

– Departementene har allerede flere tusen kunstverk i sine bygg. Dersom en boikott skulle komme til å virke, ville de nye byggene bli fylt med eksisterende verk. Regjeringskvartalet ville ikke stå uten kunst, men uten ny kunst. En boikott vil i liten grad ramme beslutningstakerne i regjeringen og på Stortinget som har vedtatt å rive Y-blokka. De som vil bli rammet er kunstnere selv, og selvsagt også allmennheten.

Kurator for KOROs Lokalsamfunnsordning (LOK), Trude Schjelderup Iversen, har forståelse for Christensens initiativ, men er redd en boikott vil bli en unødvendig påkjenning for kunstnerne.

– Det er andre enn kunstnerne som skal ta eventuelle økonomiske tap ved å ikke delta i det omfattende kunstprosjektet i det nye regjeringskvartalet.

Christensen skjønner at boikotten setter det statlige organet KORO og kunstnerorganisasjoner som NBK i en vanskelig posisjon, men understreker at deres mening er irrelevant i saken.

– Forslaget om boikott angår bare kunstnere direkte, spesielt de kunstnerne som vil være aktuelle for å ta oppdrag i regjeringskvartalet. Realiteten er at oppdrag ved det nye regjeringskvartalet vil være et av de mest prestisjefulle oppdragene en kunstner får i sin livstid. Bare meget erfarne kunstnere med eksepsjonelle gjennomføringsevner, referanser og kunstnerisk omdømme vil være aktuelle. Dette vil selvfølgelig dreie seg om kunstnere som evner å se bort fra egen økonomisk situasjon.

Christensen beskriver manifestet som et standpunkt og en holdning som har forvandlet seg til et kunstnerisk prosjekt, og ser det som en fremtidig ressurs for kunstnere.

– Initiativet om kunstnerisk boikott er nå et kunstverk i seg selv, med tittelen Et opprop om boikott som et usynlig minnesmerke, som alle kunstnere kan ta til seg, publisere, inkludere i sin portfolio og bruke som referanse.

Manifestet er utarbeidet i samarbeid med blant andre kunstnerne Hanan Benammar og Maria Sundby. Blant de 23 som har signert er kunstner og produsent i KORO Bo Krister Wallström, kunstner A K Dolven og kunstkritiker Tommy Olsson.