«Har vi egentlig en kunstnerpolitikk i Norge?» spurte Steffen Håndlykken, styreleder for Unge Kunstneres Samfund (UKS), under en politisk debatt på Kunstnernes Hus forrige uke. Debatten var arrangert av UKS, Norske Billedkunstnere (NBK) og Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og skulle utfordre partienes kulturpolitiske talspersoner på temaer som kunstnerøkonomi, Kulturrådets posisjon og mangfold og tilgang til kunstneryrket, i forkant av Stortingsvalget 13. september.
Til stede var representanter fra Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt, Høyre og Venstre. Representant for kunstnerne var Ida Madsen Følling, og Steffen Håndlykken, styreleder for UKS. Trond Hugo Haugen, styreleder for Kunstnernes Hus, var ordstyrer.
Kulturbudsjettet har aldri har vært høyere enn det er nå, ifølge Emma Lind, statssekretær for kulturminister Abid Q. Raja fra Venstre, men til tross for dette står kunstnere og kulturarbeidere fortsatt i en dårlig økonomisk situasjon med mangel på sosiale rettigheter, noe Håndlykken understreket i sitt innlegg.
I sin innledning til debatten fortalte Håndlykken at han opplever en manglende vilje fra den sittende regjeringen til å anerkjenne kunstnerne. Han trakk frem at reforhandlingen av vederlagsavtalen er på overtid, at omorganiseringen av Kulturrådet har skapt misnøye, og at Kulturfondet ble kuttet med 10 millioner i årets budsjettforlik mellom regjeringspartiene og FrP. I tillegg etterlyste Håndlykken kunstnermeldingen som regjeringen skulle ha offentliggjort i fjor, men som ble utsatt på grunn av pandemien.
– En kulturpolitikk etter pandemien må ta med seg mange av ordningene rettet mot å avhjelpe den usikre livssituasjonen til kunstnere, med både økte stipendhjemler og innkjøp til museer og Kunst i offentlig rom (KORO), men også vurdere tiltak for å gi særlig unge og nyetablerte kunstnere det sosiale sikkerhetsnettet som har sviktet så grovt de siste 18 månedene, sier Håndlykken til Kunstkritikk.
Kunstkritikk har kontaktet samtlige stortingspartier og stilt spørsmål om deres kunstpolitikk, om hvilke tiltak de prioriterer for å bedre kunstnerøkonomien, og hvorvidt de ser på en styrket finansiering av kunstfeltet som det offentliges ansvar.
Vil videreføre kulturløftet
Kulturløftet var de rødgrønne partienes første felles plattform i kulturpolitikken, og ble lansert i 2004 av Ap, SV og Senterpartiet (Sp). I Kulturløftet lå blant annet lovnaden om at 1 prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur, og at levekårene for kunstnere skulle bedres.
Enger-rapporten som ble lagt frem i 2013, etter gjennomføringen av det første Kulturløftet, konkluderte imidlertid med at en stor del av satsningen hadde gått til de store institusjonene, og at Kulturløftet del 2 måtte gjøre noe med skjevfordelingen mellom institusjonene og kunstnerne, for å bedre kunstnerøkonomien. I år går Ap, Sp og SV til valg på å videreføre deler av dette Kulturløftet, blant annet vil de gjeninnføre én-prosent-andelen til kultur, noe også Rødt har programfestet.
Arbeiderpartiets hovedprioritet er en kunstnerøkonomireform, forteller Annette Trettebergstuen, partiets kulturpolitiske talsperson. Reformen baserer seg på et initiativ fra Ap, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) i 2016, som sammen foreslo en kunstnerøkonomireform etter at kunstnerøkonomiutredningen Kunstnerens autonomi og kunstens økonomi i 2015 dokumenterte en tydelig nedgang i inntektsutviklingen til kunstnere. Utredningen viste at inntekten til kunstnere i gjennomsnitt var på 96 000 kroner i året i 2015. Dette tilsvarte en nedgang på 9,5 prosent i perioden 2006-2013. Nå har Ap programfestet at de vil videreføre kunstnerøkonomireformen.
– Gjennom en kunstnerøkonomireform skal vi styrke eksisterende ordninger og etablere nye. Vi skal styrke de sosiale rettighetene til frilanserne og sikre at kunstnere faktisk får betalt når verkene deres brukes eller deles. Vi mener kunstnerstipender er et treffsikkert tiltak for å sikre kunstnerisk arbeid, og vil derfor styrke bevilgninger til arbeidsstipender og øke antall stipendhjemler, sier Trettebergstuen.
I oppfølgingen av Kulturløftet ligger også en satsning for hele landet, hevder Trettebergstuen. I likhet med Sp ønsker Ap å se på flere ordninger i regional regi.
– Kulturlokaler skal prioriteres og kunstnerstipendene og ordningene under kulturfondet styrkes. Dette vil være viktige virkemidler for å sikre kunstnerisk arbeid i hele landet. I tillegg vil vi styrke kommunene og fylkeskommunene, som vil gi helt andre muligheter for å prioritere kunstnere og kultur også regionalt.
Kritisk til Gaveforsterkningsordningen
Åslaug Sem Jacobsen, kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet, vektlegger at den rødgrønne regjeringen hadde planer før valget i 2013 om tiltak for kunstnerne.
– Vi fikk til flere kulturløft i den rødgrønne regjeringen, også gjennom en stor satsning på institusjonene. Og i slutten av perioden vår i regjering var vi på 1 prosent av statsbudsjettet til kultur, men så mistet vi makten akkurat når vi hadde en plan om å gjennomføre løftet som skulle til kunstnerne og det lokale feltet, sier Jacobsen.
Jacobsen sier at Sp anerkjenner intensjonen bak insentivordninger som Gaveforsterkningsordningen, der Staten går inn med ekstra midler til mottakeren av private pengegaver til kunst- og kulturvirksomhet. Men hvis den skal beholdes mener hun den må finansieres på et annet vis.
– Jeg er sterkt kritisk til Gaveforsterkningsordningen, og mener den er dårlig kulturpolitikk. En av grunnene er at regjeringen har valgt å finansiere Gaveforsterkningsordningen ved å ta fra den frivillige kulturen sin andel av spillemidlene. Ordningen har konkret gått utover 70-80 millioner kroner av potten som kunne gått til desentraliserte kulturhus. Kulturhusene har derfor fått lite penger disse årene, og de er i dårlig stand, sier Jacobsen.
Selv om Sp ikke vil skrote Gaveforsterkningsordningen, står den utrygt, mener Jacobsen.
– Vi ønsker å være i regjering med Ap, og har hatt et godt kultursamarbeid med SV tidligere. Både SV og Ap ønsker å fjerne ordningen.
Eget kunstnerprogram
I et eget kunstnerprogram kunngjør SV at de vil få på plass en anstendig finansiering av kunst og kultur, og sikre kunstens uavhengighet, sier Freddy André Øvstegård, SVs kulturpolitiske talsperson. I programmet skriver SV at de blant annet vil utrede en oppdragsgiveravgift, tilsvarende en arbeidsgiveravgift, som innebærer at oppdragsgivere må finansiere pensjon og sykepenger til selvstendige kunstnere under oppdrag.
– SV vil få på plass en anstendig finansiering av kunst og kultur. Det innebærer en bedre tilknytning til arbeidslivet for et bedre arbeidsliv for kunstnerne, i tillegg til 500 nye stipendhjemler og forutsigbar justering av stipendene, sier Øvstegård.
Det er gjennom samarbeid med kunst- og kulturfeltet SV vil finne rom og mulighet for løsningene med et samarbeid med det private feltet, sier Øvstegård, som mener Gaveforsterkningsordningen ikke fører til mer penger til kunsten.
– Private fond, som Sparebankstiftelsen, er blant de aller viktigste bidragsyterne som utløser støtte. Dette er fond som tildeler støtte fordi det er formålet deres, og vi forventer at disse vil gi støtte i tilsvarende grad også uten en gaveforsterkningsordning, sier Øvstegård.
Skattefradrag for kunstnere
I sine forslag til statsbudsjettet har Rødt foreslått å opprette totalt 255 nye flerårige stipender. I tillegg ønsker de et særskilt skattefradrag i næringsinntekten for kunstnere, og at institusjoner som mottar statlig støtte følger tariffer for fast ansatte og frilansere som de hyrer inn for kortere engasjementer, forteller Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og stortingskandidat for Rødt i Akershus.
– Etter åtte år med en kulturpolitikk som har gitt mest til Kurt Nilsen, Tom Cruise og rikinger som investerer i egne samlinger, er det på tide å styrke økonomien til de som faktisk produserer dagens kunstneriske verdier. Det vil si både kunstnerne og den store bredden av kulturarbeidere, sier Martinussen.
Intensjoner om en tryggere, og mer stabil arbeidssituasjon for frilansere og selvstendig næringsdrivende er gjennomgående hos de fleste partiene Kunstkritikk har snakket med. Ap, Høyre, Sp, SV og Venstre sier de vil jobbe for et større sikkerhetsnett og bedre sosiale ordninger. Også Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener at det sosiale sikkerhetsnettet for kunstnere er for dårlig.
– Vi vil styrke rettighetene til sykepenger, permisjon og foreldrepermisjon. Så vil vi kreve at alle de offentlig støttede institusjonene arbeider i tråd med tariffavtaler og standard kontrakter, sier Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen.
Vil videreføre satsningen på institusjonene
Mens det på venstresiden er stor enighet om at kulturbudsjettet skal økes til 1 prosent av statsbudsjettet og at man skal videreføre Kulturløftet med fokus på kunstnerøkonomi, ønsker de nåværende, borgerlige regjeringspartiene i større grad å stimulere til privat investering, gjennom eksempelvis Gaveforsterkningsordningen.
Siden 2016 har regjeringen bevilget 6 millioner til utstillingshonorar, som tilsvarte en økning på 4 millioner siden 2014. Som tiltak under pandemien i 2020, ble det også bevilget 3 millioner ekstra til utstillingshonorar, som tilsvarer en sum på 9 millioner i 2020. Samtidig har kunstnerstipendene økt med 211 millioner kroner i perioden 2014–2020. Den største økningen i kulturbudsjettet har vært i driftstilskuddsordningen. Denne har økt med 971 millioner kroner, og det meste av pengene kommer store institusjoner som Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Kunstsiloen i Kristiansand til gode.
Kristin Ørmen Johnsen, Høyres kulturpolitiske talsperson, sier til Kunstkritikk at partiet ønsker en gjennomgang av endringene som nå er gjort av Kulturdepartementet og en evaluering av Kulturrådet.
– Vi vil se på om Kulturrådet fungerer etter hensikten. Det innebærer en evaluering av innretningen og fordelingen mellom departement og kulturrådet. Og det at vi har to avdelinger fra Kulturrådet, en i Trondheim og en i Bodø.
På spørsmål om reaksjonene prioriteringen av institusjonene har skapt, svarer Johnsen at en institusjonssatsning ikke går på bekostning av kunstnerne.
– Men vi er opptatt av at de store institusjonene er nødvendige, og bærebjelken i den kulturelle infrastrukturen i Norge, sier Johnsen.
Videre vil de se på innstillingen som ble satt ned etter Fougner-utvalget, forteller Johnsen. Fougner-utvalget var en utredning den sittende regjeringen gjennomførte om små bedrifters levekår i Norge.
– Der kom det frem at man måtte styrke pensjonsordninger, sykelønn og svangerskapsordninger, og denne innstillingen skal vi også følge opp, sier Johnsen.
Skatteletter til kunstnere og meséner
De borgerlige partiene Høyre, FrP, KrF og Venstre er tydelige på at de ønsker å tilrettelegge for ytterligere privat finansiering og styrke rettighetene til selvstendig næringsdrivende. For å få til dette foreslår Venstre å gjennomføre et skattefritak for gaver som gis til aktører, institusjoner og prosjekter på kunst- og kulturfeltet.
– Vi vil gjøre det attraktivt og lettere å få private til å investere i kunst og kultur. Vi mener at kunsten er for viktig til at staten alene skal investere i feltet. Jo, flere ute i samfunnet som ser verdi av å investere i kunsten, jo viktigere og jo mer vil den bety blant folk flest, sier Lind.
Hun sier at økningen i overføringene til Nasjonalmuseet i hovedsak skyldes økte husleiekostnader. Hun mener vi må legge vekk tanken om at disse pengene kun er til institusjonen, og at museene selv må ta ansvar for at de kommer kunstnerne til gode gjennom innkjøp og utstillinger.
– Museene har et økonomisk, juridisk og moralsk ansvar for at disse pengene kommer fellesskapet og det frie feltet til gode gjennom gode partnerskap og samarbeid, sier Lind.
Jorunn Lossius, KrFs kulturpolitiske talsperson, sier KrF ønsker at det offentlige i særlig grad skal bidra til å understøtte kunst og kultur av høy kvalitet som ikke har kommersielt potensial. Samtidig vil de utvikle ordninger som gjør det mer attraktivt for private å understøtte kunst- og kulturlivet, og de er positive til Gaveforsterkningsordningen og andre insentivordninger som kan bidra til utvikling av kulturbransjen.
– Staten skal legge til rette for vekst og utvikling, men den skal ikke bruke offentlige midler som et verktøy for å oppnå egne politiske mål. Vi har sett tendenser til at staten styrer kulturlivet ved å legge stramme føringer for det offentlige tilskuddet. Det er til hinder for den frie kunsten.
Kunsten skal nå publikum
Skattelette for de som tjener lite, er et tiltak Himanshu Gulati, FrPs kulturpolitiske talsperson, forteller at partiet har programfestet for å tilrettelegge bedre for selvstendig næringsdrivende.
– De som velger å skape sin egen arbeidsplass, er noen av heltene i samfunnet. De følger sin lidenskap, selv om det gir mer usikkerhet, sier Gulati.
Gulati mener den offentlige finansieringen har som sin hovedhensikt å sikre vår felles kulturarv, kultur til barn og ungdom og frivillig og deltagende kultur. Han ønsker at det visuelle kunstfeltet i større grad skal basere seg på publikums betalingsvilje og egeninntjening.
– Øvrige støtteordninger bør inspirere til at kulturen når frem til et publikum, og forhåpentlig da kan bli selvfinansiert, sier Gulati.
FrP ønsker i den forbindelse å legge ned Kulturrådet, noe de er alene om blant stortingspartiene. På spørsmål om hva som kan være et alternativ, svarer Gulati på e-post til Kunstkritikk at de vil ha «objektive ordninger som tar utgangspunkt i at kunsten skal nå publikum, og ikke at den skal være ‘riktig’ i andre kunstneres øyne».
Krever reform
NBK har like før valget publisert en rekke krav for en reform av kunstnerøkonomien. De vil få sikret utstillingsøkonomien gjennom å fastsette og forbedre ordninger for utstillingshonorar, utstillingsvederlag og produksjonsmidler, en økning i antall arbeidsstipender, og en tildelingssats på minimum 35 prosent. Dessuten vil de sikre sosial trygghet gjennom opptjening av trygderettigheter og pensjon på lik linje med andre arbeidstakere i samfunnet.
Ruben Steinum, styreleder i NBK, sier han stiller seg mer positiv til enkelte av partienes vilje til å forhandle og være tydelige på konkrete politisk tiltak. Han mener pandemien kan være en av grunnene til at flere partier fører en tydeligere kunstnerpolitikk i år enn tidligere, da nedstengingen kan ha tydeliggjort for politikere hvilken arbeidssituasjon kunstnere og kulturarbeidere har befunnet seg i over lang tid.
– Det rammet kunstnere såpass brutalt når Norge ble stengt ned. Da ble lappeteppeøkonomien som kunstnere og kulturarbeidere lever med synlig for mange politikere, og de kan ikke lenger skjule seg bak mangel på kunnskap, sier Steinum.
Etter åtte år med Høyre-regjeringer vitner meningsmålingene om at det nå ligger an til regjeringsskifte med Ap som største parti og med Sp og SV som mulige regjeringspartnere, samt MDG og Rødt som støttepartier.
