– Jeg gleder meg til å spre visjonen min

Guadalupe Maravilla arbeider tett med kreftsyke og udokumenterte migranter. I morgen åpner den første utstillingen hans i Europa på Henie Onstad Kunstsenter.

Guadalupe Maravilla er aktuell med utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Steve Benitsy.

Guadelupe Marvilla flyktet fra en brutal borgerkrig i El Salvador til USA som åtteåring på 1980-tallet. I over to måneder reiste han gjennom Sentral-Amerika og Mexico. I dag står denne opplevelsen, og følgene av den, sentralt i Maravillas arbeid som billedkunstner, healer og koreograf. Med base i New York har han de siste årene blitt presentert ved en rekke store institusjoner i USA, senest hos Socrates Sculpture Park og Museum of Modern Art i New York. Likevel blir det for et europeisk publikum første gang arbeidene hans kan oppleves i en større soloutstilling når Sound Botánica åpner på Henie Onstad Kunstsenter i kveld.

– Jeg gleder meg veldig til å kunne spre visjonen min til et nytt kontinent! sier Maravilla til Kunstkritikk. Han tror ikke mottagelsen vil bli annerledes her enn i USA.

– I arbeidet mitt er jeg i tett kontakt med mennesker som gjennomgår kreft og med miljøer rundt udokumenterte migranter, og begge deler er universelle erfaringer. Jeg håper bare at publikum her får en bedre forståelse av meg som kunstner.

Utstillingen på Henie Onstad vises i sammenheng med at Maravilla er blitt tildelt Lise Wilhelmsen Art Award for 2021, som annethvert år deles ut til en markant norsk eller internasjonal kunstner. Prisen består av 100.000 amerikanske dollar, innkjøp til Henie Onstads samling og en utstilling ved museet. Maravillas er den andre mottakeren av prisen, som i 2019 ble tildelt for første gang til Otobong Nkanga.

Sound Botánica vil presentere over 30 verk – alle med selvbiografisk innhold. Maravilla arbeider blant annet med skulpturelle installasjoner, tegning og broderi, i tillegg til healing og performance. Ritualer, spiritualitet og andre elementer fra prekolonial, sentral-amerikansk historie går igjen i kunstnerens praksis, og knyttes sammen med hans egne historie med sykdom og traumer som følge av flukt.

Gaudalupe Maravilla, Disease Thrower #7, 2019. Gjengitt med tillatelse fra Guadalupe Maravilla og P·P·O·W, New York.

På Henie Onstad vises skulpturserien Disease Throwers, som består av gjenstander som Maravilla har funnet da han i voksen alder reiste den samme ruten han flyktet som barn flyktet. I åpningshelgen vil disse aktiveres gjennom såkalte lydbad – en type meditativ healing-praksis, som Maravilla selv møtte på for første gang da han i 2012 gjennomgikk kreftbehandling.

– Jeg har arbeidet lenge med denne healing-praksisen og med miljøer som trenger helbredelse, i tillegg ønsker jeg å gjøre lydbadene i museer og gallerier tilgjengelig for alle som ønsker. De fleste jeg har snakket med opplever disse positivt, lydbadene virker i kroppen i 48 timer etter opplevelsen, sier Maravilla.

–  Jeg tror ikke at arbeidet mitt i seg selv kan helbrede noen gjennom en slags tryllestav eller gong – som er det jeg bruker – men jeg tror på det å skape et rom hvor hvert individ kan arbeide for å helbrede seg selv.

I tillegg til lydbadene har han laget et stedsspesifikt veggmaleri på Henie Onstad. Dette er basert på den salvadoranske tegneleken Tripa Chuca, som han har utført sammen med en tidligere udokumentert person. Som tidligere flyktning selv, er situasjonen for flyktninger verden over noe som opptar Maravilla.  

– Situasjonen i Ukraina gjør meg veldig trist. Jeg hadde håpet at vi nå kunne komme sammen som én verden og fokusere på det som er viktig – ikke skape barbariske konfrontasjoner. Vi burde investere i det å stoppe global oppvarming og å hjelpe verdenssamfunnet med å heles etter alt som har skjedd med pandemien. Hva gjelder den nye flyktningstrømmen, legges denne bare til de mange hundretusener av mennesker som allerede har blitt fordrevet av krig.