Det siste året har det vært mediestormer rundt antirasistiske aksjoner og krav om avkolonisering ved flere skandinaviske kunsthøgskoler, særlig i Oslo, København og Stockholm. Samtidig har skolene hatt åpenbare ledelsesproblemer, og det synes å være en rekke organisatoriske, strukturelle problemer ved dagens kunstutdanninger.
Kunstkritikk har gjennom årene dekket utviklingen ved kunsthøgskolene med en rekke større og mindre artikler. Vi inviterer nå til en samtale på tvers av landegrensene, ikke bare for å bidra til å bringe diskusjonen om kunstutdanningen litt videre, men også for å gi rom for samtale om noen av de tekstene vi har publisert om emnet.
Vi ønsker velkommen til en samtale med utgangspunkt i spørsmålene: Hvilke felles utfordringer har de skandinaviske kunstutdanningene? Hvilke forskjeller er det mellom de ulike landene? Hvordan skaper man en institusjon som gir de beste forutsetningene for studenter og ansatte? Behøver vi en radikalt annen organisasjonsmodell for å styrke det kunstfaglige læringsmiljøet?
Til å snakke om dette har vi invitert tre skandinaviske kunstnere som også har lang undervisningserfaring fra ulike kunsthøgskoler: Ane Hjort Guttu, Johanna Gustafsson Fürst og Lilibeth Cuenca Rasmussen. Moderator er Andreas Breivik, skribent og kritiker i Kunstkritikk.
Arrangementet vil finne sted på Zoom tirsdag 1. juni kl. 18:30. Det vil også bli strømmet på Kunstkritikk og gjort tilgjengelig i etterkant. Se også facebook-event her.
Om paneldeltakerne:
Ane Hjort Guttu (f. 1971) er billedkunstner bosatt i Oslo. Guttu er også aktiv som kurator og skribent, og hun er professor ved Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Kunstakademiet. Som billedkunstner arbeider hun innenfor en rekke ulike medier, men har i de siste årene hovedsakelig konsentrert seg om film- og videoverk som spenner fra undersøkende dokumentarfilm til poetisk fiksjon. Arbeidene hennes tar for seg forholdet mellom frihet og makt, økonomi og offentlig rom, sosial endring og enkeltpersoners handlingsrom.
Johanna Gustafsson Fürst (f. 1973) er kunstner og professor ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, med spesialisering i skulpturelle prosesser. Arbeidsprosessen hennes opererer i sammenhengene mellom sosiale systemer og individuell eksistens, for eksempel i forholdet mellom makt og motstand, språk og kropp, lingvistisk vold, samt inkludering og ekskludering i offentlige rom. Hun arbeider hovedsakelig med skulptur og stedspesifikke installasjoner. Hun ser på skulpturen som et integrerende og bevegelig sted som åpner muligheten for reorientering av samtaler.
Lilibeth Cuenca Rasmussen (f. 1970 i Manila) er billed- og performancekunstner, utdannet på Det Kongelige Danske Kunstakademi København, og er for tiden professor i tidsbasert kunst og performancekunst ved Kunstakademiet i Bergen. Identitet, herunder kjønn, etnisitet, tro og sosio-kulturelle konstruksjoner er temaer i hennes kunst. Hennes primære medium er performance, som materialiseres og iscenesettes i en lang rekke andre medier, som video, fotografi, maleri, skulptur og installasjoner. Hun skaper ofte tverrestetiske og faglige samarbeid med komponister, dansere, designere med flere.
Andreas Breivik (f. 1989) er skribent, kritiker og en av Kunstkritikks faste bidragsytere. Han har studert estetikk og litteratur i Oslo og California. Nå arbeider han med en mastergrad i kunsthistorie om norsk kunst på 1980-tallet ved Universitetet i Oslo.
