«Foreningens formaal er at samle unge bildende kunstnere om fælles interesser og til selskabelig samvær» står det i styreprotokollen til kunstnerorganisasjonen Unge Kunstneres Samfund fra 28. oktober 1921. I dag, torsdag 28. oktober, markerer de sitt hundreårsjubileum med lanseringen av boken Kvisten på grenen, grenen på treet på Kunsthall Oslo og seminaret Kunstnere som organiserer kunstnere på Deichman i Bjørvika. Seminaret og boklanseringen inngår i en rekke arrangementer utover høsten, som også inkluderer en utstilling på Kunstnernes Hus.
Steffen Håndlykken, styreleder for UKS, hevder samværet har vært grunnsteinen for UKS gjennom tidene. Jubileumsprogrammet har fått tittelen 100 års samliv og ser nærmere på de ulike formene og uttrykkene dette samværet har tatt. Tittelen er inspirert av en viktig utstilling i UKS’ historie. I utstillingen Samliv, vist 1977 på det som på den tiden ble kalt Bergen Kunstforening (nå Bergen Kunsthall) og på Kunstnernes Hus i 1978, fikk publikum en ubeskjeden seksualundervisning, med informasjon om p-pillen, kjønnssykdommer og abort, som førte til at utstillingen ble sett på som en skandale.
– Dette er den bokstavelige og kjønnslige inngang til samlivet som har vært en del av vår historie, men det er flere sider av det. I tittelen ligger det en påstand om at hvis kunstnere – eller mennesker – kommer sammen, vil det skape politisk bevissthet rundt felles interesser, sier Håndlykken.
UKS som organisasjon har skiftet karakter mange ganger gjennom årene, men én ting har alltid vært i fokus, og det er at kunstnere står sterkt sammen, hevder Håndlykken. Dette ble tydelig i forbindelse med utstillingen Kunstnerkår, som markerte UKS’ femtiårsjubileum i 1971. Utstillingen besto av plansjer som presenterte den første levekårsundersøkelsen som kartla norske kunstneres økonomiske og sosiale situasjon, ledet av Aina Helgesen, siviløkononom ved Norsk institutt for samfunnsforskning. De som var med eller så den, har beskrevet opplevelsen som en omveltning i det daværende perspektivet på kunstnerøkonomien, forteller Håndlykken.
– Det var et veldig viktig øyeblikk for UKS, da man ble klar over at de dårlige levekårene til kunstnere ikke var et privat eller individuelt problem, men at det var noe alle kunstnere delte.
Innsikten førte blant annet til Kunstneraksjon-74, som sørget for bedre vederlag og sosiale rettigheter for kunstnere og krevde tiltak som fortsatt preger den norske kulturpolitikken.
– Dette satt grunnfjellet i kunstnerpolitikken som vi har i dag, selv om rammevilkårene har forandret seg, sier Håndlykken.
Jubileumspublikasjonen som lanseres i dag er redigert av Halvor Haugen og Nina Schjønsby og tar for seg det norske kunstfeltets ulike epoker de siste hundre årene sett fra UKS’ perspektiv gjennom tekster skrevet av Øystein Sjåstad, Frode Sandvik, Victoria Durnak, Marit Paasche og Sara R. Yazdani. I tillegg er det inkludert kortere tekster som tar for seg konkrete hendelser og temaer inspirert av arkivmaterialet til UKS, og kunstneriske bidrag av Wendimagegn Belete, Siri Hjorth & Sebastian Kjølaas og Geir Tore Holm & Søssa Jørgensen.
Det første av tre seminarer i jubileumsprogrammet, Mykere strukturer og den sosiale dimensjonen, avholdt på Bergen Kjøtt i september, handlet om hvordan skape en mer inkluderende kunstinstitusjon. Til dagens seminar, Kunstnere som organiserer kunstnere, har UKS invitert fagforeninger fra Norge, Danmark, Italia og England for å diskutere hvordan og hvorfor kunstnere organiserer seg, og hva man skal organisere seg rundt. Det tredje og siste seminaret, Verktøy for samliv, arrangeres på Kunstnernes Hus 18. november, og bekreftede deltakere er foreløpig de danske kunstnerne Mo Maja Moesgaard og Anne Louise Fink, og den britiske psykologen og professoren Lisa Baraitser.
Jubileumsutstillingen Det du kan se er det du kan forestille deg åpner på Kunstnernes Hus 12. november med historiske verk og nyproduksjoner av unge og eldre kunstnere. Den skal «utforske gleden og utfordringene ved å leve sammen i kunst og politikk», står det på nettsidene til UKS. Håndlykken jobber med et sideprogram til utstillingen i samarbeid med den Kulturelle skolesekken. Dette skal handle om hvordan og hvorfor kunstnere organiserer seg og hvordan fellesskap kan gi politisk gjennomslag.
– Vi avslutter ikke dette kapittelet kun ved å se bakover. Samliv er en politisk kraft som vi har de neste hundre årene også. En ung og vital organisasjon som UKS skal ikke bare snakke om det som har vært når det i virkeligheten er fremtiden vi har blikket rettet mot, sier Håndlykken.
