Lofoten varmer opp

Årets LIAF spør hva som gjør samtiden «gjenkjennelig, men likevel så urovekkende». 3 kuratorer bringer i september et internasjonalt følge på 26 kunstnere til Lofoten.

Fra 18 Years: a theatrical tribute to Clays Lane, en enakter av Adelita Husni-Bey og Dexter Hoonamansingh, som blir satt opp på Lofoten Kulturhus den 17. august. Foto: LIAF.
Fra 18 Years: a theatrical tribute to Clays Lane, en enakter av Adelita Husni-Bey og Dexter Hoonamansingh, som blir satt opp på Lofoten Kulturhus den 17. august. Foto: LIAF.

Lofoten International Art Festival (LIAF) åpner i Kabelvåg og Svolvær den 6. september og varer til 29. september. Festivalen som arrangeres annethvert år er denne gang gitt tittelen Just what is it that makes today so familiar, so uneasy?, inspirert av Richard Hamiltons berømte popkunst-collage Just what is it that makes today’s homes so different, so appealing? fra 1956.

Festivalen startet i 1991, da som Lofoten Art Festival, og skiftet navn i 1999 samtidig som man gikk over til en mer internasjonal profil. Årets utgave er kuratert av norske Anne Szefer Karlsen, kurator ved Hordaland kunstsenter, sammen med egyptiske Bassam El Baroni og spanske Eva González-Sancho. I juli offentliggjorde trioen festivalens 26 kunstnere, som kommer fra Ghana, Libanon, Spania, Colombia, USA, Serbia, Egypt, Sverige, Iran, Østerrike, India, Norge, Italia, Pakistan, Frankrike, Romania, Belgia og Ungarn:

Bani Abidi, Sven Augustijnen, Ann Böttcher, István Csákány, HC Gilje, Pedro Gómez-Egaña, Shilpa Gupta, Leslie Hewitt i samarbeid med Bradford Young, David Horvitz, Adelita Husni-Bey, Siniša Ilić, Adrià Julià, Mahmoud Khaled, Karl Larsson, Laida Lertxundi, Britta Marakatt-Labba, Nana Oforiatta Ayim, Oliver Ressler, Allen Ruppersberg, Walid Sadek, Natascha Sadr Haghighian, Lisa Tan, Olivier Zabat og Knut Åsdam. Gjennom stedspesifikke arbeider og bestillingsverk ønsker årets LIAF-kuratorer å engasjere lokalsamfunnet, og mange kunstverk blir å finne på uvanlige steder, slik som ute på havet, i en Am-Car-klubb og et krigsminnemuseum.

7. september, under åpningshelgen, avholdes festivalens seminar, mens det i forkant har blitt arrangert en månedlig arrangementsserie kalt Innstikk, ment å varme opp publikum og gjøre dem klare for ideene festvalen vil ta opp. I serien settes førstkommende lørdag enakteren 18 Years: a theatrical tribute to Clays Lane opp i Lofoten Kulturhus, et stykke av Adelita Husni-Bey og Dexter Hoonamansingh om byfornying og «enkeltmenneskets avmakt i møte med ideen om vekst og fornying».

Blant foreleserne som har deltatt med tidligere Innstikk, er Charles Esche. Direktøren på Van Abbemuseet, også aktuell som kurator for neste års São Paulo-biennale, besøkte i februar Kabelvåg for en diskusjon av filmen Picasso in Palestine (regissert av Rashid Masharawi og Khaled Hourani) om transporten av Picassos Buste de Femme (1943) fra Nederland til Ramallah, der den ble stilt ut ved Kunstakademiet. Idehistoriker Gopal Balakrishnan og filosof og skribent Aaron Schuster deltok da LIAF i samarbeid med den norskproduserte sentralasiatiske paviljongen på årets Veneziabiennale inviterte til frokostseminar under åpningsdagene i juni. 

Programmet til åpningsseminaret 7. september er ikke offentliggjort. I disse dager lanseres en «guidebook», mens en mer utfyllende publikasjon produseres senere.

Årets utstilling ønsker ifølge pressemeldingen å spørre hva som gjør samtiden «gjenkjennelig, men like fullt så urovekkende»: Kuratorene vil utforske det de mener er et skifte i verdens sosioøkonomiske tilstand – der man tidligere har hatt kriser etterfulgt av gjenoppbygging, er uroen i dag blitt en ny permanent tilstand. Tenkningen som skapte vår verden slik vi kjenner den, er ikke lenger egnet til å løse den nye tidens utfordringer.

Denne artikkelen ble sist rettet 15.8.2013.

Læserindlæg