Over og under gateplan

Utstillingshøsten i Bergen startet for meg, og øyensynlig for veldig mange andre, med åpning av nytt galleri 19. august. En hyggelig start ble det også…

Utstillingshøsten i Bergen startet for meg, og øyensynlig for veldig mange andre, med åpning av nytt galleri 19. august. En hyggelig start ble det også. Særlig siden Galleri Gathe ser ut til å bli et verdig tilskudd til byens galleriflora. Kunsthistorikeren Marianne Skipperud Gathe starter friskt med et galleri som er interessant på flere måter. I følge et intervju, skal hun selv være en slags agent for en fast tilknyttet kunstnerstall. Dette vitner om et forpliktende engasjement ovenfor unge kunstnere. Åpningsutstillingen viser en del av disse. Blant annet malerier av Ingela Grov og Thomas Knarvik, foto av Line Olaisen og Mette Randem, samt videoer av Kurt Johannessen. Johannessen er like bra som alltid, og hans kommende utstilling på galleriet i november bør bli en av høstens godbiter. Galleri Gathe er for øvrig interessant også i sin beliggenhet. Gågaten og Nordnes representerer en del av byen som trenger innslag av denne typen. Et høydepunkt på åpningskvelden var å se den gode gamle handlegaten full av folk i kveldslyset. Og at anledningen denne gangen var et nyåpnet galleri og ikke nattåpne butikker.

Av andre nyåpninger i Bergen er parkeringshuset Klostergarasjen verdt å nevne. Ikke fordi debatten om parkering og biltrafikk i Bergen sentrum er så interessant (noe den likevel kan sies å være), men fordi det finnes kunst blant de parkerte bilene man godt kan legge merke til. Bergen Kunsthall fikk oppdraget med å skaffe kunstnere til utsmykkingen. Et klokt valg som har resultert i spenstig og vellykket utsmykkingskunst. Ole Martin Lund Bø er representert med sine sedvanlige lystavler. Disse glir godt inn i parkeringsanleggets ikke-estetikk. Reklameskiltene er helt uten annet innhold enn tomme grå felt, og kan være et interessant apropos til en aktuell debatt om den visuelle utformingen av byens offentlige rom. Et stort videoarbeid av Unn Fahlstrøm er strategisk plassert ved inn- og utkjøringen, mens en mindre video av Bård Ask tilkaller oppmerksomheten med guttesang. Sistnevnte viser tolv striglete sølvguttehoder, frontalt poserende i hvert sitt felt på skjermen. Tidvis bryter de statiske videoportrettene ut i vakker sang og fyller deler av fjellhallen med vellyd.

Kanskje er det ikke lenger oppsiktsvekkende med videokunst og andre ”nye medier” i offentlig utsmykkingskunst. Likevel er det et positivt overraskende utvalg som er gjort til dette anlegget. Ikke bare på grunn av mediene, men fordi alle kunstnerne er sterke stemmer i ny norsk samtidskunst som kanskje kan nå et bredere publikum på denne måten. Valget av interessante enkeltverk er relevant her, fordi det ikke ser ut til å være snakk om noe omfattende, integrert og stedsspesifikt utsmykkingsoppdrag. Snarere virker det som om hallen taes i bruk som et uavhengig visningsrom for aktuell samtidskunst. Det slår meg dessuten at kunstverkene kommer godt til sin rett nettopp i et parkeringsanlegg. Det finnes få offentlige rom som er mer visuelt nøytrale enn slike anlegg. Verkene slipper derfor å konkurrere med alle andre inntrykk fra byen.