I 2019 utviklet Marianne Heier prosjektet Act på oppdrag fra Kunst i offentlige rom (KORO) til det nye bygget til det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Tullinløkka. Prosjektet tar utgangspunkt i FNs statsløshetskonvensjon, som Norge ratifiserte i 1956, men som fortsatt ikke er implementert i norsk rettspraksis. Gjennom Act stilte Heier produksjonsbudsjettet hun hadde til et kunstverk til rådighet for organisasjonen NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). Første del av verket står utstilt i fakultetets bygning som en bok med sakspapirer på en sokkel i larvikittstein og en plakat, og bestod også av en tale fremført av Heier ved åpningen av bygget i 2019..
– NOAS benyttet midlene jeg stilte til rådighet til å bygge saker for statsløse ovenfor staten. Sakene føres så gjennom rettsapparatet med et mål om en avklaring når det gjelder Norges forpliktelser i henhold til konvensjonen. Jeg tenker på Act som en konseptuell skulptur. Når disse sakene før eller senere fører fram og skaper juridisk presedens vil verket være ferdig, sier Heier til Kunstkritikk.
I morgen, tirsdag 25. april, inviterer hun i samarbeid med fakultetet til et seminar om statsløshet, med fokus på nevnte konvensjon og Norges forpliktelser. Heier forteller at formålet med seminaret er å bidra til forståelse for hvilke problemstillinger statsløse står ovenfor:
– Innvandringspolitikken i Norge er enormt politisert, samtidig som det er et stort underskudd på reell kunnskap. Begreper som innvandrer, asylsøker, flyktning, statsløs og papirløs blandes sammen til en eneste grøt og gjør det umulig å føre en saklig, konstruktiv debatt. Jeg håper seminaret vil bidra til en mer nyansert forståelse, og til å sette de statsløses sak på agendaen.
På seminaret deltar blant andre representanter fra NOAS, FN, European Network on Statelessness, advokatfirmaet Sulland, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utlendingsnemda. I tillegg vil flere som i dag er statsløse, eller som tidligere har vært det, fortelle om sine erfaringer.
– Jeg er spesielt glad for at de er med. Dette er sterke historier som nærmest er umulig å forestille seg for oss som er så heldige å ha «rett til å ha rettigheter», som Hannah Arendt sa. Samtidig er det viktig å si at Act er et prinsipielt prosjekt, ikke relasjonelt. Statsløse skal ha rettigheter uavhengig av deres personlige egenskaper eller sterke erfaringer. Det skal ikke stilles andre krav til dem som mennesker enn de som stilles til alle oss andre.
Heier forteller at samarbeidet med NOAS og det juridiske fakultetet har vært ett av de mest interessante og givende hun har hatt.
– Vi har naturligvis en veldig klar ansvarsfordeling, jeg er jo ikke jurist og har i utgangspunktet ingen større innsikt i disse problemstillingene enn andre lekfolk. Men det har vært veldig interessant å se kunst og juss møtes på denne måten, observere forskjeller og likheter i hvordan vi tenker, og undersøke hvordan vi kan styrke hverandre. Det juridiske fakultet omfavnet prosjektet fra første stund, og benytter det også i undervisningen.
I seminaret vil det også være kunstneriske innslag ved Shwan Dler Qaradaki og Victor Lind, som begge tar utgangspunkt i personlige erfaringer.
– Shwan vil presentere en slags dagbok fra en reise han nylig har gjort til Istanbul, hvor han var statsløs flyktning for 23 år siden. Fortellingen hans referer til egne traumer, men også til større politiske sammenhenger og tradisjoner innenfor islamsk kunst. Victor har jødisk bakgrunn og familien unnslapp jødeforfølgelsene ved en ren tilfeldighet. Han vil ta utgangspunkt i dikt av Henrik Wergeland og Paul Celan, og knytte disse til blant annet sitt eget arbeid med ansvarsforholdene rundt deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Disse problemene er jo ikke nye, dessverre. De oppstår bare stadig på nytt.
