Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Fri synapsene!
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Maleriene til Emily Gernlid fremkaller gleden ved å samle familien rundt et enkelt måltid på en treig, bekymringsfri søndag.
Yngvild Sæters skulpturer er maksimalistiske kultobjekter som uforskammet hengir seg til kroppshorror og dårlig smak.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Når Astrup Fearnley Museet parafraserer den legendariske utstillingen Information, overser de den radikale institusjonskritikken forbildet huskes for.
Tuda Mudas akttegninger på Standard (Oslo) gir følelsene kraft til å forvandle kroppen.
Protagonisten i Sandra Mujingas retrofuturistiske installasjon på Munchmuseet forsøker å bli usynlig i en verden hvor alt man gjør skaper avtrykk.
Hvorfor kjører debatter om kunst seg fast i anklager om identitetspolitikk? Årets Holbergdebatt gir noen pekepinner.
På Galleri K i Oslo griper Stian Ådlandsvik etter de absurdkomiske måtene verden deles inn på.
NFT-en demonstrerer kunstens lisens til å lage varer ut av det meste.
Marco Bruzzones havmalerier reflekterer over vårt naturforhold med en blanding av ironi og sorg.
På Marabouparken kryper naturen nära inpå.
I Jakob Kudsk Steensens digitale sump behøver du ingen waders. Trods imponerende teknologi føles naturen på de store skærme velfriseret som en parcelhusplæne.
Angela Davis’ besøk i Oslo gikk under radaren for de fleste. Likevel var det en begivenhet som vil kunne få ringvirkninger.