Sosiale forsvinningsnumre og global aktivisme

Bare for noen få år siden tok den norske kunsthøsten fatt i begynnelsen av september, nå begynner den midt i august. Minst ti utstillinger er allerede åpnet på galleriene, og onsdag 19. august åpnet også den første av de mellomstore institusjonene, Office for Contemporary Art Norway, med en filmperformance av New York-baserte Ayreen Anastas og Rene Gabri. De to er kjent fra kunstnergruppen 16 Beaver, og utga blant annet publikasjonen Ecce Occupy i forbindelse med Documenta 13 i 2012. Til OCA har de med seg kunstneren og aktivisten Ben Morea, blant annet kjent for sin deltakelse i de anarkistiske grupperingene Black Mask og Up Against the Wall Motherfuckers i New York på 1960-tallet. Utstillingen står frem til 1. november.

Blant de andre august-utstillingene som er verd å være oppmerksom på er Christian Messel på NoPlace, Mikael Brkic på VI VII og The African Art Show på Kunstplass [10], alle har allerede åpnet. I neste uke åpner Vibeke Slyngstad på Osl Contemporary og, ikke minst, en liten utstilling med den svenske maleren Nils Rundgren a.k.a. Björnjägeren (1890-1971) på nye Diorama. Galleriet har vært uten lokaler siden bruddet med Stenersenmuseet i desember 2014, men åpner nå i et tidligere vaskeri i Sannergata 25.

Etter noen år i skyggen av «samtidskunsten» ser det ut til at kunstscenens interesse for fotografisk kunst har våknet igjen, kanskje som et resultat av engasjementet rundt kunstnerskapet til Tom Sandberg, som døde i 2014. Galleri K åpner høstsesongen med sort hvitt-fotografier av Espen Tveit og Entrée i Bergen viser for tiden fargefotografier av Øystein Klakegg i en gjesteopptreden på Visningsrommet USF. Fotogalleriet presenterer den amerikanske dokumentarfotografen Alec Soth i slutten av september. Entrée åpner for øvrig i nye lokaler i Markeveien 4B i slutten av september.

FRITT FOR gruppeutstillinger

Dersom man ser etter intelligente og provoserende gruppeutstillinger, så ser man ut over et øde landskap både Bergen og Oslo denne høsten. Alt handler om separatutstillinger, av varierende kvalitet og karakter; Bergen Kunsthall har et europeisk program med den virtuose italienske avantgardekunstneren Giorgio Graffa (1936-), den rumenske skulptøren Anna-Bella Papp og den franske fanzine-, bok- og installasjonskunstneren Jean Michel Wicker. Hordaland kunstsenter presenterer den sør-afrikanske kunstneren James Webb fredag den 21. august.

Også i Oslo dominerer separatutstillingene: Museet for samtidskunst presenterer i september den Amsterdam-baserte film- og fotokunstneren Fiona Tan og senere grafiske arbeider av modernisten Anna Eva Bergman. Astrup Fearnley Museet viser samtidig Damien Hirsts herostratisk berømte, diamantbekledde hodeskalle For the Love of God fra 2007, omkranset av tretten Hirst-verk fra egen samling. Også Henie Onstad Kunstsenter trygger publikumshøsten med antroposofen Hilma af Klint (1862-1944), hentet fra Moderna Museet. Åpning i oktober.

Mer risikable og dermed også mer interessante er 1857s presentasjon av Los Angeles-baserte Nancy Lupo i begynnelsen av september, en kunstner som blant annet bruker kommersielle plastkonteinere i sine arbeider, og Kunsthall Oslos presentasjon av Bergens-baserte Azar Alsharif, som åpner midt i måneden. Alsharif var også representert på en gruppeutstilling på Kunsthall Oslo i 2011 og returnerer nå med flere grafiske arbeider basert på fragmenter av den varekulturen som omgir oss. Kunstnernes Hus presenterer Lars Laumann solo i november.

Disse to utstillingsstedene, Kunsthall Oslo og Kunstnernes Hus, samarbeider også om en presentasjon av Gustav Metzger, også den åpner i november. Metzger kom til England som flyktning i 1939, og har viet sitt liv til kunst som aktivisme og aktivisme som kunst. Han står blant annet bak konseptet Selvødeleggende kunst og Kunststreiken 1977-1980. Det siste var en oppfordring til alle kunstnere i verden om å ødelegge kunstsystemet ved å ikke lage, vise eller selge kunst på tre år.

Oppløsningen av det sosiale

Mangelen på spennende gruppeutstillinger oppveies for en stor del av Momentum – som fortsatt står ut september – og, ikke minst, Lofoten International Art Festival, som åpner 28. august. LIAF 2015 er kurator Arne Skaug Olsens debut i den store skalaen. Han har fått med seg den britiske kuratoren og skribenten Matt Packer til å utforme utstillingen Disappearing Acts, som ut fra kunstnerlisten ser ut til å være en eklektisk og høyinteressant gruppeutstilling i 10-tallets ånd; Med en viss avstand til både kapitalismekritikken og identitetspolitikken beskjeftiger de fleste av de 24 kunstnerne seg med en posthumanistisk visualitet som presser et filosofisk og eksistensielt prosjekt inn mellom objektene, mediene og teknologien i våre omgivelser. Kuratorene omtaler temaet slik: «LIAF 2015 [henter] sitt tematiske utgangspunkt i ideen om at vår mulighet til å forandre verden er i ferd med å forsvinne, og at dette kan spores i utviklingen av teknologi, økologi og historie». Den som liker å spekulere i slikt, kan vurdere om LIAFs forsvinningsnumre står i en produktiv relasjon til Momentums tunnelsyn. Er det ikke en beslektet interesse for sosialitetens oppløsning i disse prosjektene?

En annen gruppeutstilling som er verd å se frem til er årets utgave av Norsk Skulpturbiennale. Kurator Anne Szefer Karlsen lover at utstillingen vil romme kunst der «vårt forhold til skjermkulturer trer tydelig frem», hvilket i følge Karlsen leder frem til spørsmålet «om det tredimensjonale kunstuttrykket er i ferd med å forandres på en grunnleggende måte». Med bidrag fra blant andre Emma Brack, Toril Johannessen og Janne Kruse, i tillegg til et bidrag fra den nye samarbeidskonstellasjonen Matias Faldbakken og Leander Djønne.

En kunstmesse for Norge

De kommersielle galleriene i Oslo starter sesongen i København med kunstmessen Chart som åpner fredag den 21. august. Her deltar både Peder Lund, Osl Contemporary, VI VII og Galleri Riis. Dermed ser det ut til at Chart på to år har klart det som Market i Stockholm ikke har klart på ti år, å samle de viktigste Oslo-galleriene med internasjonale ambisjoner. Peder Lund følger opp i Oslo med utstillinger av amerikanske Jay DeFeo (1929-1989) i september og britiske Martin Creed i november. DeFeo hadde forbindelser til Beat-generasjonen i San Francisco på 1950-tallet og på Peder Lund presenteres varianter av hennes hovedverk The Rose. Creed unnslapp på 90-tallet merkelappen Young British Artist med et nødskrik, men inspirerte flere av dem med sine konseptuelle og minimalistiske objekter. Som mange nykonseptualister har Creed de siste årene returnert til maleriet, både i tradisjonelle og performative formater.

Kunstsesongen i Trondheim åpner med et fire dagers videoprogram på Trøndelag Senter for Samtidskunst fra 24. til 28. august. Programmet, som er produsert av Atelier Nord, presenterer verk fra de siste ti årene av og består av to deler, den ene satt sammen av den Tromsø-baserte kuratoren og kunsthistorikeren Hanne Hammer Stien, den andre av den Oslo-baserte kuratoren og medieviteren Susanne Sæther. Utstillingen rommer totalt elleve kunstnere. Susanne Sæther skriver at arbeider av Liv Bugge, Leander Djønne og Jumana Manna representerer «samtidige og historiske maktstrukturer [som] får konkrete og ofte bisarre kroppslige utrykk». På Kunsthall Trondheim, som nylig har bekreftet at Helena Holmberg fortsetter som kunstnerisk leder, fylles hele høsten av prosjektet Meshes of the Afternoon, The School of Landscape – Department Trondheim, med start 14. september.

I Stavanger starter høstsesongen den 27. august med utstillinger av Sandra Vaka Olsen på Rogaland Kunstsenter og Tora Dalseng, Mari Kolbeinson, Magnhild Øen Nordahl, Lene Baadsvig Ørmen og Olaf Breuning på Kunsthall Stavanger. Ellers er det en begivenhet at det kommunale Galleri Sølvberget i Stavanger Kulturhus gjenoppstår den 9. september med høye ambisjoner og en åpningsutstilling med Berlin-baserte Sissel Tolaas.