Det kommende presidentvalget gjør ennå bare beslag på 5 helsider, samt forsiden, i dagens utgave av The New York Times. De neste to ukene vil dette omfange stadig vokse, med ytterligere flere referat fra de to turnerende kandidatene, stadig mer perifære nyheter, kommentarer, analyser, og ikke minst prognoser. En helside i dagens The New York Times er viet nye prognoser. Mer interessant er spørsmålet som reises nederst på siden: hvorfor avviker de ulike prognosene så mye som de gjør?
7 prosent – avviket mellom to prognoser foretatt i samme tidsrom gir to helt ulike bilder. Mens CNN og USA Todays undersøkelse ga Bush et 8 prosentpoengs forsprang på Kerry, er dette skrumpet inn til fattigslige 1 prosentpoeng i Times tilsvarende undersøkelse – begge fra perioden 14.-16. oktober blant ”likely voters”. I en nasjon hvor mediehusenes partipolitiske sympatier er dårligere kamuflert enn hva er tradisjon for i Europa, blir sammenligning nødvendig. Spriket mellom de mange undersøkelsene gir nå ikke bare et manglende sammenligningsgrunnlag, men også grunn til tvil om analytikernes metodikk og pålitelighet.
Faktaboksen som redegjør for bakgrunnen for The New York Times prognose, er i så måte forventet plassert synlig som emblem på redelighet. 1048 velgere var blitt spurt om deres planlagte stemmegivning for det kommende valget, som igjen var blitt sammenlignet med deres kjønn, alder, etnisitet, sivile status, geografiske tilhørighet, samt inntekt. Mens Kerry viser en overveldende støtte på 69 prosentpoeng i de store byene, viser Bush et forsprang på 11 prosentpoeng blant velgere med årsinntekt på $75.000. Støtten til Kerry er vesentlig større hos afroamerikanske velgere, Bush er mest populær blant velgere i aldersgruppen 30 til 44. De yngste velgerne i gruppen 18-29 år støtter oppom Kerry med overveldende 59 prosentpoeng. At Bush også høster størst støtte i de sydlige delstatene fremstår neppe som overraskende. Interessant nok befant Kerry seg igår i Florida, mens Bush hadde lagt turneen innom New Jersey en stat hvor han tapte klart ved sist valg. Prognosene viser at han vil slite i det kommende valget også.
1000 informanter er i underkant selv for et norsk partibarometer. Med knappe 1000 informanter for nasjonale spørreundersøkelser, vil uunngåelig informasjonstilfanget være magert og konklusjonene givelig sprikende. De fem største mediehusene er derimot enige om en ting, om ikke nødvendigvis selve prognosen: en feilmargin på 4 prosentpoeng. Tverrsnittet av disse undersøkelsene viser en ledelse for Bush – på nettopp 4 prosentpoeng.