Drøyt 150 innrammede fotografier i ulike størrelser dekker veggene i Ingrid Book og Carina Hedéns utstilling Hotellnotater 1982-2012 i Kunstnerforbundets overlyssal. Bildene er montert i tre horisontale rekker rommet rundt, for det meste parvis: ett fotografi tatt ut av vinduet fra ulike hotellrom, og ett tilliggende av en detalj av rommets interiør. Stort sett dreier det seg om kunstverk – enten en reproduksjon av et berømt kunstverk, eller en original og da et amatørmaleri. Stedsnavnene er trykket på små plaketter under hvert bildepar: Düsseldorf, Helsinki, Sao Paolo, New York, Forshaga, med tilhørende årstall for hvert besøk. Veggene i utstillingsrommet er malt i to nyanser av gammelmodig gråbrunt som en hyllest til den tradisjonsrike overlyssalen, et grep som i følge pressematerialet er ment å «fremkalle det forgangne for å bearbeide det». De samme grå fargene preger også et enkelt interiør, fire hagestoler rundt et rundt bord, og en skrivepult langs ene langveggen, plassert under rekkene av bilder.
Motivene er, som tittelen antyder, hentet fra hotellopphold kunstnerne har hatt siden tidlig på åttetallet. Book og Hedén koker her rammene for den estetiske produksjonen ned til det alle mest prosaiske; dager og netter i fremmede værelser og fremmede land. Men om man formulerer kameraøyets blikk her som «utsikt» versus «innsikt», inviterer bildene også til en leken omgang med observasjonens basale register: registrering, tolkning og en dypere forståelse av det registrerte.
Det som registreres er det mest trivielle som tenkes kan for en omreisende på økonomiklasse. Å se ut av vinduet og inn i bakgården eller ned på gaten, en grå dag i en middels stor, tysk industriby, er ikke hva de fleste av oss umiddelbart forbinder med estetisk glede. Denne konsekvente dokumentasjonen av utsikten over parkeringsplasser, hustak, gatekryss og desslike, synes å være en naturlig forlenging av duoens karrierelange interesse for å kartlegge og undersøke «ikke-stedet» – hotellrommene blir her eksempler på det identitetsløse rommet – det være seg økonomisk og sosialt, estetisk og psykologisk.
Hotellnotater mer enn antyder et slektskap med konseptuelt fotografi i tradisjonen etter det tyske, «nysaklige» fotografiet tidlig på 1900-tallet, som Bernd og Hilla Bechers arkitekturtypologier og – kanskje særlig relevant i denne sammenhengen – Hans-Peter Feldmanns visuelt lakoniske og ytterst prosaiske serier med bilder av steder, personer og gjenstander: en av Feldmanns serier er endog titulert Photographs taken from hotel room windows while travelling (1975-1999).
Book og Hedéns sammenstilling av utsiktene og kunstverkene på veggen synes å peke mot noe mer kunstnært og alvorstungt enn Feldmanns ofte humoristiske sortering og arkivering av det ordinære. Utsiktenes tristesse underbygger melankolien som ligger i de blasse reproduksjonene på hotellenes vegger. Det er nærliggende å tolke Hotellnotater som et slags sorgarbeid – over egen historie, og over kunstens, reisens og livets forgjengelighet. I dette perspektivet synes det unødvendig at også galleriets vegger og historie blir innlemmet som del av fortellingen, i form av den arkaiske veggfargen. Book og Hedén legger til rette for en refleksjon rundt kunst og estetisk verdi som i bokstavelig forstand har hele verden som ramme, og som ikke trenger forankring i en lokal kunsthistorie for å få aktualitet.
