Jeg og Allen satt på en kafé langs vannkanten og snakket seriøs gossip inntill Hr Boutoux kom for å hente meg til VIP-previewen av Giardini og Arsenale. Vi begynte med en tour i Giardini. Thomas er faktisk litt kjappe enn meg på å se på kunst! Veldig bra! Vi vandret gjennom en vanvittig dårlig Italiensk paviljong og såg på gammel Francis Bacon (!) og annen kjedelig kunst. Det eneste som fikk hjertet mitt å hoppe litt var Francesco Vezzolis “Caligula” med kjendiser som Gore Vidal, sexy Benicio del Toro, Courtney Love, Helen Mirren etc. Det er en “one-liner” men en bra sådan. Her kan man se stills fra videoen lengst ned på videon, pluss bilder fra andre innstallasjoner. Tino Sehgals kunst i den Tyske paviljongen fikk meg også å nyte. Dessverre var intet annet tilstrekkelig bra syntes jeg, og jeg ble litt deprimert faktisk.
Arsenale gjorde vi nesten ferdig, og der fikk jeg psykbryt på Blue Noses og innstalleringerne fra HELL. Jeg tror jeg maa komme tilbake til dette mange mange ganger. Såg John Bock-performance med mange rare ting og saker. Thomas og jeg byttet klær fort, for å siden hooke opp med Marc Spiegler på San Marco og gå til den Nordiske Paviljongens party.
Jeg er litt allergisk til den nordiske klustret, men det var morsomt å treffe Josefine Lyche, Lars Morell, Jan Christensen, Mia Zeeck med familie, Marianne Zamecznik, Stina Högkvist, Marianne Hultman, Heman Chong, Magnus Wallin, Michele Masucci, Jonas Dahlberg og noen andre som er gode venner og herlige mennesker. (har sikkert glemt noen viktig… sorry). Jeg prøvet å holde meg mest i nærheten av Boutoux og Spiegler.
Spiegler og Hultman og jeg gikk til Piazza San Margerita og drakk mengder vin og spiste pizza, tog en eller to forte drinker i nærheten og dro så til Haigs Bar. Allen møtte opp i en fantastisk stilig pyjamas og Boutoux joinet også, liksom tusen andre (Karl Larsson og Adina og Erikka Fyrand og… husker ikke riktig mer). En stilig kavaler kom for å hente meg i taxibåt og tok meg videre ved 12-slaget til en helt magnifikk fest, festen til
Francesca von Habsburg. Ok, må løpe nå, men jeg kommer tilbake til denne festen, for god damn, det var RART. Og så må jeg ikke glemme å fortelle om mitt nattelige møte med Santiago Sierra… A domani!
Det er jo total blottlegging av kunstverden. Men det er ikke skrevet som opplagt kritikk. Det er faktisk ganske mye mellom linjene, og jeg tror det er mer sarkasme enn visse oppfatter her.
Det er jo mer spennende enn kunsten!
Ja, dette var skikkeli dårli!
Dette er ca like interessant som å høre den fjorten år gamle kusina mi fortelle om juleballet (Julia hadde på seg den stygge kjolen liksom, og Emilie og Kristian kyssa! kniis). Kan hende andre synes det er veldig spennende å høre om hvem du kjenner, men dette er ikke greia mi. Tack o hej!
ENIG!! Du skriver dårlig!
du skriver dårlig, og det du skriver er ikke kunstkritikk, men skryting om alle de såå bra festene du var på og de såå kule folka du møtte! å herregud, liksom, det var liksom bare så gøy! og jeg er liksom bare så kul som var et eller annet sted langt uti gokk og festa..herregud