Til handlingens pris

Kombinasjonen av energisk maleri og klimaaktivisme i Margrethe Kolstad Brekkes utstilling på Hordaland Kunstsenter betoner betydningen av individets handlingsevne for bærekraftig endring.

Margrethe Kolstad Brekke, Radio Luftballett: The case for hope amidst climate change catastrophe, 2019, stillbilde fra video

Ansiktet til Homer Simpson malt på et seil, økopoesi skrevet av en lege brukt som lydspor til en video, og GoPro-opptak av den legendariske hangglider-utøveren Jon Gjerde – hvordan bidrar disse uvesentlige ikonene og stemmene i en utstilling som dreier seg om å redde planeten? Det gjør de ikke i seg selv, men Margrethe Kolstad Brekkes vektige tema finner avlastning i slike tenksomme gester som ikke enkelt lar seg assimilere. Utstillingen hennes Potential Exceeds the Demand på Hordaland Kunstsenter tar utgangspunkt i aktuell forskning på overgangen til bærekraftig energi, og særlig FNs Sustainable Development Goals (UN SDG).

Utstillingen inngår i en serie med talks, workshops, foredrag, og aksjoner med fokus på energipolitikk som finner sted på Hordaland Kunstsenter og Bergen offentlige bibliotek og er organisert av Kolstad Brekke og Dr. Siddharth Sareen fra Centre for Climate and Energy Transformation (CET). Utstillingen Potential Exceeds the Demand kan ses som kulmineringen av en fem år lang undersøkelse av hvordan kunst kan medvirke til promoteringen av bærekraftige klimaløsninger. Tidligere nedslag i prosjektet inkluderer en podcast, hangglider-ballett og importerte ungarske griser med ull.

Utstillingen består hovedsaklig av nye arbeider og favner installasjoner, akvareller, og fargede og bemalte tekstiler. Hvert verk er en personlig fortolkning av de ofte uforståelige vitenskapelige skjemaene, tabellene og rådataen som FNs klimamål er fundert på. Kolstad Brekke opererer med en dialektikk mellom aktivisme og estetikk som gjør det vanskelig å bestemme arbeidet hennes som det ene eller andre. Publikum må selv avgjøre om objektene fungerer som uavhengige kunstneriske utsagn eller om de må forstås som kunstneriske verktøy ment å fasilitere en politisk prosess.

Tre seil farget med tekstilfarge og deretter malt med akryl, henger dominerende fra taket: The Next Great Acceleration Pattern Block, Squaring the Circle, Rhythmic Energy Mixes: Days and years with Dr. Siddharth Sareen (alle 2019). Mens både seil og lerreter tidligere ble fremstilt av naturmaterialer som lin, hamp, eller bomull er disse tre, som moderne seil flest, laget av polyester. Det virker rimelig å forvente at en kunstner som tror på verdien av individets handlingsevne stilt overfor de massive strukturelle endringene som må til for å imøtekomme FNs klimamål, selv benytter miljøvennlige materialer. Denne «etiske glippen» er imidlertid underordnet, og går ikke i veien for seilets sentrale funksjon i utstillingen, som er å fungere som metafor for overgangen til et bærekraftig samfunn. En form som minner om en hangglidervinge eller et båtseil er også sentral i maleriet Synchronous flying at Lista Airborne Wind Energy Center (2016).

Margrethe Kolstad Brekke, Potential Exceeds the Demand, 2019, installasjonsbilde. Foto: Hordaland Kunstsenter.

FNs merkevareledelse og kommuniké om bruk av logoen og fargepalletten til UN SDG er bydende i tonen, på grensen til truende. Kolstad Brekke har reprodusert fargepalletten på et av seilene (The Next Great Acceleration Pattern Block), men unnlatt å ta med det offisielle fargehjulet. Har hun brutt reglene til FNs fargepoliti? Om så er tilfelle, ville det rime godt med advarselen som fremsettes i videoinstallsjonen UN SDG parade, Bergen, 2018, hvor energidirektør ved universitetet i Bergen, Kristin Frøysa, i et intervju påpeker de indre spenningene og paradoksene i FNs klimamål. Kan vi for eksempel ha vedvarende økonomisk vekst, slik det heter i SDG 8, og samtidig følge opp kravet i SDG 13 om realistisk klimahandling?

Ved å flagge fargeskjemaet som brukes av FN, allierer Kolstad Brekke seg med deres bud om et paradigmeskifte i energipolitikken. Samtidig, ved å innlemme symboler på det efemære og trivielle, som Homer Simpson’s ansikt malt i toppen av et seil, bringer hun på banen spørsmålet om rollen vår individuelle handlingsevne spiller for gjennomføringen av dette skiftet. Bildet av Homer Simpson på et seil refererer spøkefullt til det episke diktet Odysseen, skrevet av den myteomspunne, greske forfatteren Homer. Tilsvarende hvordan antikkforskerne debatterer hvorvidt Homer har eksistert, spør Kolstad Brekke: Hvem er forfatteren av vår felles odyssé? Inkluderingen av Dr. Siddharth Sareens dikt og Jon Gjerde antyder et svar: klimaforsker, ekstremsportutøver, eller maler: alles potensiale for handling vil spille en rolle i omleggingen til et bærekraftig samfunn.

Margrethe Kolstad Brekke, Synchronous flying at Lista Airborne Wind Energy Center, 2018. Foto: Hordaland Kunstsenter.

Læserindlæg