Blickens geometri
Monir Shahroudy Farmanfarmaians labyrintiska verk förför ögat men håller tanken på halster.
Monir Shahroudy Farmanfarmaians labyrintiska verk förför ögat men håller tanken på halster.
Chloe Elgies utstilling i skogen i Nittedal ser ut som sporene etter noen som har trukket seg tilbake for «å finne ut av ting».
Emma Rosenzweigs kortfilm Hole er en elegant feberdrøm om livskriser og patriarkalsk angst, men også tæmmet af sit eget filmhistoriske blik.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.
Marianne Hesselbjergs kolde, eventyrlige værk ligner en gåde om ømhed, ødelæggelse og reparation.
Camilla Løws lekre utstilling på Pachinko er en transformativ begivenhet med små bokstaver.
På Haugar kunstmuseum gjør Kristina Bræin tvilen til en forutsetning for kunsten.
Kristian Blystads monumentale form er også en beholder for det skjøre og forgjengelige.
Tolia Astakhishvili förvandlar Mint till ett gömställe.
Seth Price om tilfeldigheter, selvbiografi og å leve med spørsmålet.
På Podium kunne man denne helgen gjenoppleve en av det siste tiårets store kunsthappenings i Oslo.
Monir Shahroudy Farmanfarmaians labyrintiska verk förför ögat men håller tanken på halster.
Mens etablerte oslogallerier kaster inn håndkleet, rykker det kunstnerdrevne feltet stadig tettere på markedet.