Mot en samisk kunsthall i Tromsø

Sist fredag inviterte prosjektgruppen Romsa Kunsthall til det første av fire webinarer denne våren som skal legge grunnlaget for en ny kunsthall i Tromsø. Kunsthallen skal ha en tydelig samisk profil med et arktisk nedslagsfelt. 

– Vår akse vil gå øst-vest, snarere enn nord-sør. Anerkjennelse i Oslo blir ikke det viktigste, vi ønsker å legge fokuset på kunstnere fra Grønland, Island, Canada, Nord-vest Russland, Alaska og de arktiske urfolkene, forteller prosjektleder Maria Utsi til Kunstkritikk. 

Utsi omtaler kunsthallen som et grasrotprosjekt, og en idé som sprang ut av samtaler mellom kolleger og venner i kunstfeltet i Tromsø om byens infrastruktur for visuell kunst. 

– Vi setter veldig pris på Tromsø Kunstforening som har vært i byen i ca 100 år, en veldig viktig aktør på det visuelle kunstfeltet, det samme er de kunstnerdrevne initiativene, men vi så et stort behov for å komplettere dette nettverket av aktører i byen med en kunsthall, sier Utsi.

Foruten Utsi består prosjektgruppa av kunstnere, kulturarbeidere og akademikere med tilknytning til nord: kunstner Joar Nango, kunsthistoriker Mathias Danbolt, administrativ leder ved Nordnorsk Kunstmuseum Bodil Kjelstrup, arkitekt Gisle Løkken, forfatter Sigbjørn Skåden, kurator Helga Marie Nordby, rådgiver i Tromsø kommune Nasra Ali Omar, musiker Gaute Barlindhaug, kunstner Geir Tore Holm og kunsthistoriker Hanne Hammer Stien.

Forfatter Sigbjørn Skåden mener arbeidsgruppen har en interessant sammensetning av kompetanser og bakgrunner.

– Foreløpig er vi fortsatt på idéstadiet med det første seminar i en tankesmierekke. Ideen er en kunsthall med spissa kuratering hvor billedkunsten kommer til å være bærebjelken, samtidig som man veldig aktivt og bevisst skaper tverrkunstnerisk samarbeid.

– For litteraturen kan det være en utfordring å tre inn i en kunsthall, i en sånn kontekst blir litteraturen gjerne bedt om å være noe annet enn sitt sanne vesen, den tvinges til en type romlighet, som også kan være befriende og interessant. Men hvordan man kan skape denne tverrfagligheten i praksis, og hva slags rom litteraturen i Tromsø trenger vil bli tydeligere for oss i løpet av forprosjektet. Det kan være et litteraturhus-aktig sted med noe så enkelt som en scene der den litterære samtalen hører hjemme. Det vil være en styrke for byen, sier Skåden.

Utsi understreker at tverrfaglighet ikke bare er et kunstnerisk anliggende, men også handler om å jobbe sammen med en by og et publikum. Hun er opptatt av å skape forbindelser og allianser med samfunnsområder og publikumsgrupper som kanskje normalt ikke relaterer seg sterkt til en kunsthall.

På fredagens webinar, «På tvers av form, felt og fag. Tverrfaglige praksiser i en ny kunsthall.», holdt flere kunstnere presentasjoner. Marialya Bestougeff fortalte om arbeidet med kulturhuset Centrequatre-Paris, hvor kunstutstillinger og scenekunst går hånd i hånd med kulturnæring. Tone Olaf Nielsen delte erfaringer fra arbeidet med Trampoline House, et kunstsenter og samfunnshus for asylsøkere og flyktninger i København.

Prosjektgruppen har arbeidet i snart et år med forprosjektstøtte fra Kulturrådet. I oktober i høst ble kunsthallen etablert som en stiftelse med Utsi som styreleder. Siden har tre arbeidsgrupper jobbet med å lage de fire seminarene. Gruppen innhenter dessuten erfaringer og kunnskap fra andre kunsthalletableringer i landet. I tillegg til Kunsthall Trondheim og Terminal B i Kirkenes, trekker Utsi frem Kunsthall Oslos relasjon til den ekstensive byutvikling i Bjørvika som spesielt relevant.

Hvor den nye kunsthallen skal etableres skal også besluttes. Ifølge Utsi har gruppen vært innom flere aktuelle lokaler. Foreløpig har Veita, et gammelt kjøpesenter midt i byen, utpekt seg. På Veitasenteret er det også snakk om å lage et Samisk Hus. Skåden mener kunsthallen slik kan få helt konkrete bånd til det samiske «folkedjupet». 

— I tillegg er det noe spennende med post-detaljhandel på Veita. Da jeg var ung og på Tromsø-tur, var Veita nytt og spennende, et type urbant senter som siden er blitt gammeldags, innelåst, nedslitt og preget av butikker med lav pengestrøm. Kunstfeltet har i flere tiår utviklet postindistruiell arkitektur, nå er det kanskje den gamle detaljvarehandlen vi skal omforme og redefinere. 

1. mai skal forprosjektet avsluttes, deretter er planen å søke midler fra Kulturrådets arenaordning, Tromsø kommune, fylkeskommunen og Universitetet i Tromsø. I tillegg nevner Utsi Sparebanken Nordnorge og andre private aktører som aktuelle samarbeidspartnere. Hun mener det ikke blir en kamp om midlene i Tromsø. 

– Denne byen er definitivt stor nok for en større satsning på visuell kunst og tverrfaglig kunstprosjekter. Jeg tror sterkt på at økt fokus på visuell kunst i en by er positivt for alle aktører som jobber på feltet.