Storpolitikken har bolig i selv de mest trivielle objekter og handlinger i Jumana Mannas utstilling på Kunsthall Stavanger.
Pauline Boudry og Renate Lorenz tyr til i overkant rustikke midler for å si noe om forholdet mellom synlighet og ytring på Kunstnernes Hus.
Simon Daniel Tegnander Wenzels utstilling på BO i Oslo er en okkult infodump fra middelalderen i rett tid.
Gunvor Nervold Antonsen henter frem de menneskelige konsekvensene av et produksjonskrav uten unntak – med motorsag.
Martin White tar publikum med på en i overkant guidet tur gjennom arkivet til den kontroversielle psykiateren Carl Wilhelm Sem-Jacobsen.
Akvarellene til Marianne Hurum og Elisabeth Haarr går ut for å treffe mennesker og ta seg en røyk.
Rob Kulisek sender influenseren Meg Yates på luksusrehab i Sveits.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
Iver Jåks’ kunstnerskap er en bruksting, i beste mening.
På Guttormsgaards arkiv gir Sean Snyder et lynkurs i fremmedgjøring ved hjelp av lysbilder, terningspill og tangram.
Louise Jacobs tar tempoet ned med høyenergiperformance på Centralbanken i Oslo.
Yamile Calderón fanger byansiktets fortrekninger over sesonger og utbyggingsprosjekter.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.
