Yamile Calderón fanger byansiktets fortrekninger over sesonger og utbyggingsprosjekter.
Hanne Tyrmis blyinstallasjoner på Kunstnernes Hus er monumentalkunst som ber om medfølelse.
Maria Pasenaus utstilling på Trafo Kunsthall i Asker er en individualistisk pedagogikk for en mindre fremmedgjort holdning til egen kropp og nytelse.
Unn Fahlstrøms videoinspirerte broderier på House of Foundation i Moss vekker redselen for å overdrive meningsbyggingen.
Kjersti G. Andvigs videoessay Bondefanget i Brussel ser Europas falmende idealer i kortene.
Norsk kunstårbok 2021 lanseres i disse dager. Kunstkritikk har snakket med redaktør Susanne Christensen om årets utgave og utfordringene utgivelsen står overfor.
Børre Sæthre maner til vemod over fremtiden som aldri leverte på Nitja i Lillestrøm.
Hege Nyborgs utstilling på Kunstnerforbundet i Oslo utfordrer skriftens forrang som arkivarbeidets verktøy.
På Kunsthall Stavanger maner Vanessa Baird frem hjemmet som en driftenes og dritens hytte uten fasade.
På Nitja i Lillestrøm vil Jennie Hagevik Bringaker gjenforene tanken og reproduksjonen.
Arild Tveitos utstilling på Caravan i Oslo skisserer en soppens kulturhistorie, næret på patafysikkens uetterrettelige narrativer.
Bachelorstudentene fra Kunstakademiet i Oslo inntar akademiets gamle lokaler med sin avgangsutstilling, og benytter anledningen til å kritisere forvaltningen av byens kulturbygg.
Ingen med intresse för Duchamp – nej, ingen med intresse för konst – nej, ingen med hjärta, bör missa utställningen med Marcel Duchamp på MMK i Frankfurt.
Verkets appellerende kvalitet er tydeligere enn før i Jan Freuchens klimaengasjerte utstilling på Kristiansand Kunsthall.
Även i omvälvande tider håller masterutställningen fast vid konsten som ett rum för frihet och utveckling.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Kunstkritikk modtager støtte af
