Å sikre kunstnere lønn er vår ledestjerne

Sebastian Makonnen Kjølaas' anklager om markedstilpasning stemmer dårlig med UKS’ faktiske kunstpolitiske arbeid.

Bilde fra arkivet til Unge Kunstneres Samfund.

I Kunstkritikk 14. mai etterlyser kunstner Sebastian Makonnen Kjølaas nye tanker fra fagorganisasjonene i forbindelse med de økonomiske utfordringene feltet står overfor i kjølvannet av koronapandemien, og refererer til deler av UKS’ arbeid som tiltak som er ment å «sikre kunstens markedsbetingelser».

Først av alt er det selvfølgelig en glede at Makonnen Kjølaas åpner en relevant diskusjon med slikt engasjement og løfter frem prinsipielle spørsmål rundt fagforeningenes prioriteringer.

Vi tar det som et godt signal at han som kunstner har høye forventninger til oss – det er vår ambisjon å være lydhøre for innspill fra feltet om hva som er behovene til enhver tid, også om det dreier seg om å stake ut en ny kurs.

I sitt innlegg adresserer Makonnen Kjølaas deler av UKS’ arbeid og spør om dette svarer til den fremtiden vi ønsker å leve i. Han trekker fram UKS’ foreslåtte økninger av innkjøpsbudsjettene til Nasjonalmuseet og kommunenes kunstordninger, samt støtte til visningssteder som delvis eller helt overlever på salg, som en videreføring av tiltak som tjener «en gammel struktur».

Heldigvis er det ikke slik at å følge med på Nasjonalmuseets pengebruk er det eneste vi driver med på UKS. Vi mener allikevel det er på sin plass å diskutere samlings- og innkjøpsstrategi med Nasjonalmuseet, som er vår største kunstinstitusjon, med et forvaltnings- og formidlingsansvar for hele det norske kunstfeltet og en stor del av fellesskapets midler. Når 30 millioner øremerkede kroner ligger på bordet, er vår prioritet å arbeide for at disse midlene kommer hele veien frem til kunstnere – også de unge og mindre kjente.

Som Makonnen Kjølaas helt riktig påpeker, har vi også et ansvar ovenfor de som ikke nødvendigvis kjøpes inn til museets samling. Han foreslår i sin kommentar for eksempel å arbeide for økt honorering og vederlag for utstillingsaktivitet, flere arbeidsstipend, styrking av assistentordningen, og flere åpne og søkbare midler.

Å sikre en god kunstnerøkonomi – at kunstnere får lønn for arbeid gjennom honorar, vederlag, stipender og oppdrag – er vår ledestjerne i UKS. Dette er et prinsipp vi går inn i alle forhandlinger med, og som vi fronter i alle kanaler. Det gjelder de mest sentrale ordningene vi har i feltet, som arbeidsstipendene, og de mer spissede ordningene våre, som den UKS-initierte kunstnerassistentordningen. Det å beskytte, utvikle og utvide disse ordningene ligger til vårt mandat og ansvar. Det siste av våre skriftlige innspill ble sendt til Kulturdepartementet (KUD) torsdag denne uken, og her står en økning av stipendhjemler selvfølgelig øverst på listen. Det gjorde det også i vårt innspill til Kunstnermeldingen som vi leverte i januar 2019. Vi krever dessuten at stipendene må indeksreguleres, slik at de følger lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

Kunstnerassistentordningen står UKS nært, da dette er en ordning som sikrer nyetablerte kunstnere de sosiale rettigheter som følger med å være arbeidstaker. I dagens usikre, økonomiske klima er alle ordninger som tilkommer kunstnerne direkte gull verdt, enten det er gjennom lønn eller stipend. Vi arbeider også kontinuerlig for opprettelsen av nye tilskuddsordninger, og har for eksempel i flere runder spilt inn til Kulturrådet at det visuelle feltet har behov for en basisfinansieringsordning for mer ambisiøse og langsiktige prosjekter. Utover stipendene jobber vi også for at alle institusjoner som mottar offentlig støtte skal tilrettelegge for gode kollektive avtaler for honorar og visningsvederlag for kunstnere.

Makonnen Kjølaas nevner videre kommisjonsarbeid som noe vi bør arbeide for å tilrettelegge. UKS erfarer at slike oppdrag ofte treffer få og mer veletablerte kunstnere, de som allerede er inne i konsulentenes porteføljer. I vårt siste innspill til KUD har vi, i tillegg til å etterlyse friske midler til kunstprosjekter gjennom Kunst i offentlig rom (KORO), uttrykt et behov for kursing av flere kunstfaglige prosjektledere og konsulenter (som også selv er kunstnere), slik at yngre og nyetablerte blir sett og får tilgang til slike prosjekter.

Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at vi opplever mye motvilje fra politisk hold. Til vårt krav om at kunstnere må få lik rett til sosialhjelp, dagpenger og kompensasjon for tapt inntekt i koronakrisen som ordinære arbeidstakere, svarte KUD til Subjekt at de «aldri har lovet å redde alle». Det er en realitet at vi ofte arbeider motstrøms i dagens politiske klima.

Derfor er vi opptatt av en felles front. Ingen av oss er tjent med at vi isolere oss fra hverandre «som piller i en pilleeske», for å låne den treffende metaforen til Makonnen Kjølaas. «Vi står sterkere sammen» er ikke bare noe vi liker å si fordi det gir raddis-kred, men fordi det er like sant nå som det var da kunstnerne i UKS, det som skulle bli NBK og en rekke andre grupper og organisasjoner fikk til Kunstneraksjon-74. Fellesskap styrker forhandlingsposisjonen vår og verner samtidig om den enkelte kunstners rett til å drive sitt virke – uansett hvordan det ser ut.

Det er viktigere enn på lenge at kunstnere engasjerer seg i politikken rundt våre rettigheter og arbeidsvilkår, og som Kjølaas så riktig påpeker, ser etter nye, mulige fremtider. Jeg er overbevist om at gjennomslag for bedre arbeids- og levevilkår kommer av hardt og målrettet arbeid over tid. Dette er et arbeid som enkeltkunstneren ikke kan gjøre alene. Vi trenger aksjonering, lobbyering, synlighet i media og strategisk tenkning; vi trenger å jobbe på tvers av saker og beslutningsnivå i stat og kommune; vi trenger kontakt med feltet vårt og med regjering, storting, lokalpolitikere og andre beslutningstakere; og vi trenger et rammeverk som sikrer at arbeidet fortsetter når den enkelte kunstner ikke kan eller klarer. Det er dette som er fagforeningene våre.

Førstkommende tirsdag avholder UKS sitt aller første digitale årsmøte. Årsmøtet er organisasjonens øverste organ og her legges prioriteringene gjennom vårt handlingsprogram. Vi håper at medlemmene våre vil engasjere seg i UKS’ fremtid ved å være med på å legge føringene for hva styret skal jobbe med frem til neste årsmøte.

Ina Hagen er fungerende styreleder i UKS.

Læserindlæg