Bergamo big-meet, dag 1 og 2

Ok, etter en flight til Zurich og en løpetur til toget (forsinkelser pga et heavy tordenvær) og til neste tåg havnet jeg i en natt-coupé mot Italia sammen med en gruppe leger med spesialisering på smerte som skulle til Venezia for å studere italiensk. Det var umulig å sove på grund av en gjeng ungdommer i kupeen ved siden av oss, så jeg satt i korridoren sammen med en snill og morsom tysk lege og snakket hele natten. Byttet tog tidlig om morgen og havnet etter hvert på mitt hotell der jeg byttet klær og spiste en kjapp frokost sammen med Jo Stella Sawicka som i det jeg kom in gjennom døren “Hiii, my god, you have changed the colour of your hair, Power!”. Selv om jeg aldrig har truffet henne har hun blitt godt kjent med trynet mitt gjennom de tusen bilder fra en kveld i Istanbul med November og to jenter til på konserten til Danii Minogue… Det var hyggelig, det var som å komme hjem. Vi kom dessverre sent til symposiet, som ikke hadde startet en halvtime for sent, dette er jo tross alt Italia.

Først ut i presentasjonene var Natalie Zonnenberg, curator fra Nederland, som snakket om sin utendørsutstilling i 2004 på Kruller Muller foundation, LAB. Den japanske Mizuki Endo var neste mann ut, han er en av de som er med i den lett bisarre curator-competition de har her på GAMeC. Han har en aktivitet der han starter opp kunstnersstyrte spaces på forskjellige plasser, såsom Filippinene og i Japan og Indonesia. Italienske Cecilia Canziani, som også er med i denne konkurransen, snakket om sine tidligere utstillinger i evig tid, hun jobber freelance men har gjort mange utstillinger i kommersielle gallerier. Jeg gjorde en kort presentasjon av meg selv, SITE og en gammel utstilling, vilket var morsomt. Så var det dags for en lang lunch der vi fikk hilset på orntlig på hverandre.

Så snakket Jo Stella Sawicka om hvordan det er å jobbe med en privatsamling for Monsoon i London. Det var interessant å se bredden i arbeidene hos de presenterte kuratorene, selv om det uungåelig blir veldig mye selvpresentasjon som aldrig slutter… Den første diskussjonen kom igang da franske Thomas Boutoux ikke presenterte seg selv, men isteden leste opp en veldig selv-reflexiv tekst om hvordan han deltok i konkurransen i 2004 men er sterk skeptisk til konkurransen, institusjonen (GAMeC), og ikke minst de selv-reflexive kuratorene av idag som han mener slår knute på seg selv. Konteksten av symposiet ble problematisert og det startet en anemisk diskussion hvor de som deltar i konkurransen kanskje følte at de måtte forsvare seg. Dessverre gikk tiden og vi måtte fortsette med presentasjonene etter Boutoux hadde overbevisst i hvertfall meg om at det er et stort generasjonsskille mellom oss og kuratorene som er i generasjonen sammen med Obrist og gutta. Jeg likte hans argumentasjon veldig godt, og jeg skal forsøke å få ham til å skrive en tekst som er dekontekstualisert fra symposiet om dette som kan bli publisert et eller annent sted. Den slovenske freelancekurator Natasa Petresin presenterte sin utopian legacy i det “senkapitalistiske systemet” (Zizek) ( og evner som “press-release-curating” kom opp. Med dette mente hun den sorts “e-flux lesing” som virker å utgjøre mange kuratorers research idag. Man kryssleser alle e-flux og finner ut hvilke kunstnere som er hippe og lager så en utstilling utifra dette. Italienske Andrea Viliani som vant konkurransen forrige gang og alltså har en utstilling “No Manifesto” som vises på GAMeC akkurat nå fikk avslutte dagen, og kom med en ganske romantisk innstilling (i likhet med meg selv) om hvordan han ville egentlig jobbe når han ikke jobber på Castello di Rivoli, et av de beste utstillingsstedene i Italia.

Ved dette tidspunkt var vi alle sultne og trette, og alle sammen gikk til en restaurant og hit kom November Paynter sent. Det var veldig hyggelig og jeg ble plutselig våken igjen og vi måtte gå for å ta en kveldsøl etter middagen da jeg hadde en veldig hyggelig samtale med Boutoux, Ariane Beyn fra Berlin, Jo Stella og Francesco Manacorda som er basert i London. På puben falt jeg sammen og måtte dra til hotellet etter 40 timer av non-stop aktivitet. Det var fantastisk deilig å ta en dusj…

Dag to fortsatte i samme dur med endeløse presentasjoner. Tenk om folk kunde lære seg å snakke litt mindre om seg selv…?

Elena Tzotzi fra Malmø (Signal og Lunds Konsthall) fortalte om Signals virksomhet, Marina Sorbello som bor i Berlin og er fra Italia fortalte om sin konferens KLARTEXT! på Bethanien og Volksbuehne i 2004 og startet en diskusjon om politikk og ikke minst om hvordan vi freelance kuratorer er avhengige av penger og funding. Det var veldig interessant, og det kom mange kommentarer om hvordan man kan snike seg forbi de forskjellige systemene for nasjonelle pengekasser som var bra ;)

Lunsjen ble inntatt på en hysteriskt dyr restaurant med en garden sammen med Boutoux og Tzotzi. Hyggelig som aldri før!

Ariane Beyn fortalte om sitt retrospektive Michael Snow-show som hørtes veldig spennende ut, men også om Utopia Station som hun assisterte på. Giovanni Carmine fra Zurich fortalte om hvordan hans kuratorielle attityd går over i en kunstnerisk situasjon og Anna Matveyeva fra St Petersburg fortalte om sitt bidrag til Moskva Biennalen, ””Human Project””:http://moscowbiennale.ru/en/special/human_project/. Francesco Manacorda, hadde en lang og teoretisk presentasjon som jeg ikke var så begeistret over. Han la ut om en tekst han skrevet som utgikk fra Lacan (gjesp) om “Four discoursers of curating” som han skal publisere i neste Manifesta Journal. Rike Frank og Barbara Clausen gjorde en kortere og mer interessant presentasjon som jeg dessverre ikke fulgte med på, siden jeg og Thomas Boutoux begynnte å snakke litt for mye om alt mulig rart. Tror vi forstyrret de andre litt, men vi hadde det veldig morsomt der vi satt. Til den siste talken, med Bob Nickas fra PS1 (uhyre selvgod og selv om han laget interessante utstillinger kom han ut som et major asshole) og Beatrix Ruf fra Kunsthalle Zurich (som ikke gjorde veldig stort inntrykk hun heller, siden jeg vet at hun har en fortid med korrupte priser til seg selv) kom Mai Abu ElDahab fra Egypt og vi “jenter” Natasa, November og Mai begynnte å “flake ut” skikkelig. Veldig morsomt!

Fant til slutt en veldig hyggelig restaurant og jeg tror jeg sjelden har ledd så mye som igår kveld! Det begynte å regne så vi flyttet et lite bord inn under balkongen for beskyttelse og det ble som en “double-date” med Carmine, Boutoux, meg og Petresin. Det eneste som forstyrret oss var Agnieszka Kurant fra Poland som ikke forstod noenting av vår double date og heller ikke noe av det vi køddet om. Etter hvert blev det nachspiel i rummet til Carmine med whiskey og morsomme historier. Jeg måtte stå opp tidlig idag for å rekke å skrive dette, men nåååå mååå jeg gå til frokosten, ellers så rekker jeg ikke dagens presentasjoner…

later!