Den siste uken har Oslo kommunes kunstordning for utsmykking av kommunale bygg og uterom vært gjenstand for en viss debatt i kulturspaltene og kunstfeltet, ettersom det er denne ordningen som finansierer kommunens satsning på Oslobiennalen, som i fjor overskred budsjettet med seks millioner. Debatten rundt kunstordningen har i den forbindelse særlig handlet om nedleggelsen av det tidligere kunstneriske styret for ordningen, kritikk av mangel på armlengdes avstand, og spørsmål om hvorvidt en institusjon som Oslobiennalen i det hele tatt burde finansieres over kunstordningen.
Kunstordningen innebærer per i dag at 0,5 prosent av kommunens samlede investeringsbudsjett, unntatt avgiftsfinansierte investeringer i vann, avløp og renovasjons-sektoren og Oslo Havn KF, avsettes til kunst. Avsetningen er et løpende prosjekt som skal benyttes til både temporære og permanente prosjekter i uterom, skoler, barnehager, sykehjem. Ordningen utgjør 47 millioner på investering og 15,7 millioner på drift i 2020.
Et moment som ikke har kommet frem i de prinsipielle diskusjonene, er at selve finansieringen av kunstordningen nå er under press. Den 19. mai kom byrådet i Oslo med en innstilling til bystyret om å redusere avsetningen til den kommunale kunstordningen fra 0,5 prosent til 0,4 prosent, gjeldende fra og med 2021.
I Oslo kommunes kunstplan fra 2019 heter det at «Byrådet vil vektlegge betydningen av å videreføre kunstordningen med samme innretning som i dag. Omleggingen fra 2013 hvor 0,5 prosent av investeringsmidlene avsettes til ordningen, har vist seg svært vellykket og bør ligge fast. Ordningen fungerer meget godt, har et godt omdømme og har gitt en rekke vellykkede enkeltprosjekter». Et drøyt år etter mener den samme kulturbyråden som signerte kunstplanen, Rina Mariann Hansen fra Arbeiderpartiet, at det er rom for å redusere prosentsatsen fra 0,5 til 0,4, ettersom det ifølge henne «vil gi nokså lik sum som dagens».
– Ordningen har økt med over 20 millioner de siste årene, ettersom investeringene i Oslo har gått markant opp. I årene som kommer har vi enda mange store investeringsprosjekter som vil føre til ytterligere økning, sier Hansen til Kunstkritikk.
– Etter koronakrisen står kunstnerne og kunstfeltet i en vanskelig situasjon, og det har vært etterlyst tiltak fra kommunen. Er ikke nettopp kunstordningen, som sikrer arbeid og inntekt for kunstnerne, noe som burde vernes om nå?
– Jeg vet at mange kunstnere står i en vanskelig situasjon og vi vil jobbe for å finne løsninger som kan hjelpe på dette. Hele Oslo står overfor økonomiske utfordringer og vi må drive mer nøkternt framover. Oslos kunstordning vil fortsatt være en raus ordning gitt at vi fortsetter å bygge skoler, idrettsanlegg, legevakt og infrastruktur, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen.
– Rammer kunstnerne direkte
– I kommunens kunstplan står det at de skal jobbe for å gjøre kunst tilgjengelig for alle, gi gode vilkår for kunstproduksjon og utvikle Oslo til en internasjonal kunstby med lokal forankring – alt dette rammes om kunstordningen reduseres, sier Ruben Steinum, styreleder for Norske Billedkunstnere (NBK), til Kunstkritikk. Han omtaler endringsforslaget som både provoserende og foruroligende.
– Dette rammer kunstnerne direkte, og kan få uoversiktlige langsiktige konsekvenser. Det betyr færre oppdrag for kunstnerne, og rammer arbeidsmulighetene og inntektsgrunnlaget. Kunstordningen er den viktigste ordningen for å gjøre kunst tilgjengelig i byen, samtidig som den sikrer kunstnerne inntekt.
Steinum frykter at reduksjonen kan være et første grep for å plukke fra hverandre ordningen. Han er også kritisk til at kommunen ikke har kommet med noen tiltak for kunstnere i koronakrisen, og hevder at de i liten grad har fulgt opp sin egen kunstplan.
– Satsninger gjennom kunstordningen er en form for arbeidstiltak som kan settes i gang raskt. Men dette forslaget reduserer kunstnernes arbeidsmuligheter både nå og i fremtiden. Også med tanke på det generelle finansieringsnivået i Oslo, med en tendens til topptunge prosjekter og hvor Munchmuseet alene får 300 millioner, virker det smålig å redusere prosentsatsen til kunstordningen. Det er ikke i kunstordningen man finner det store overforbruket i kommunen. Jeg vet ikke helt hva som er riktig ord å bruke for å si hvor opprørt jeg blir, sier Steinum.
Mer til administrasjon
I forslaget fra bystyret fremkommer det også at prosentandelen av ordningen som kan brukes til administrasjon og drift, herunder formidling og vedlikehold i tillegg til temporære prosjekter, er økt fra den opprinnelige grensen på inntil 15 prosent til inntil 25 prosent. I følge Steinum har denne endringen skjedd uten at det har vært noen dialog med kunstfeltet. Med henvisning til årsplanene for 2018 og 2019 fra det nå nedlagte styret i kunstordningen, opplyser kommunikasjonsansvarlig Beate Svenningsen i Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet at økningen til inntil 25 prosent skjedde fra og med 2019.
Hallstein Bjercke, bystyrerepresentant for Venstre, som var kulturbyråd i 2013 da kunstordningen ble omlagt til den nåværende med 0,5 prosent avsetning av kommunens investeringsbudsjett, sier til Kunstkritikk at han er kritisk til en reduksjon i avsetningen til kunst.
– En ting er at det blir mindre penger til kunst neste år, men med dette så endrer de også et prinsipp som vi har fulgt i Oslo i mange år, og da blir dette lett en salderingspost i budsjetter framover. Det vil Oslos kunstnere tape på, sier Bjercke.
Innstillingen fra byrådet skal opp til behandling i et komitémøte før den sendes videre til bystyret. I følge kulturbyrådens kommunikasjonsavdeling vil saken behandles av bystyret tidligst 17. juni.