Kampen om det offentlige rom

Ni politiske partier har svart på Kunstkritikks åtte kunstpolitiske spørsmål. I tredje del handler det om Høyblokka, Nasjonalgalleriet og Christian Frederik-monumentet.

Høyblokka ved ferdigstillelsen i 1958. Foto: Teigens Fotoaterlier.
Høyblokka ved ferdigstillelsen i 1958. Foto: Teigens Fotoaterlier.

I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Kunstkritikk utfordret de ni største partiene på deres standpunkt i åtte kunst- og kulturpolitiske spørsmål. Samtlige partier – fra Høyre og Arbeiderpartiet til Rødt og Miljøpartiet De Grønne – har kommet med sine svar.

I første del tok politikerne stilling til overordnede kulturpolitiske spørsmål knyttet til offentlig versus privat finansiering, prioriteringer av tiltak innen det visuelle kunstfeltet og spørsmålet om manglende publikumstilslutning til den offentlig støttede kunsten. I andre del tok politikerne stilling til problemstillinger knyttet til kunstneres økonomi og levekår, samt profilering av norsk kunst i utlandet. I dag har politikerne tatt stilling til tre viktige symbolsaker knyttet til offentlige bygg og monumenter: Riving eller bevaring av Høyblokka, striden rundt Christian Frederik-monumentet og fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka.

Ingen av de politiske partiene går i sine svar inn for riving av Høyblokka i Regjeringskvartalet i Oslo – til tross for at dette var anbefalingen fra gruppen som vurderte saken på oppdrag fra statsråd Rigmor Aasrud (Ap) i juni i år. Mens SV, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne er klart for bevaring, har de øvrige partiene enda ikke tatt stilling til saken. Arbeiderpartiet avventer ytterlige fakta, mens Venstre har notert seg den betydelige kunstfaglige og arkitektoniske støtten til bevaring av det historiske bygget.

Nasjonalgalleriet. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland.
Nasjonalgalleriet. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland.

Da det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen ble vedtatt i Stortinget i juni i år, fremmet Venstre forslag om at det nåværende Nasjonalgalleriet skulle være i Nasjonalmuseets hender også etter at institusjonen flytter. Dette ble ikke vedtatt, men på spørsmål fra Kunstkritikk går tendensen blant de politiske partiene klart i retning av at Nasjonalgalleriet bør brukes som kunstmuseum i fremtiden. SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet er alle for at bygget brukes til kunstformål – det være seg gjennom Nasjonalmuseet eller ikke.

Høyre, som tidligere har tatt klart til orde for en videreføring av dagens bruk, mener på sin side at tiden nå er løpt ut for Venstres konkrete forlag. Å forplikte seg til å bruke milliardsummer på oppussing av bygget, i tillegg til det som er satt av til nytt Nasjonalmuseum, er ifølge partiet ikke aktuelt. Dermed forblir spørsmålet om bevaring av Nasjonalgalleriet åpent, uansett hvem som vinner valget.

Kristian Blystads utkast til Christian Frederik-monument. Foto: KORO.
Kristian Blystads utkast til Christian Frederik-monument. Foto: KORO.

Prosessen rundt konkurransen om Christian Frederik-monumentet på Eidsvoll plass i Oslo skapte bølger både i og utenfor kunstfeltet denne våren. Rammene for oppdraget ble endret fra å gjelde et «monument» til en «figurativ statue i tradisjonell forstand», og de kunstfaglige konsulentene som først var knyttet til prosjektet følte seg overstyrt. På spørsmål fra Kunstkritikk fremgår det at de politiske partiene i stor grad ser på denne situasjonen som et unntakstilfelle. Både Arbeiderpartiet og Høyre forsvarer dette konkrete tilfellet – sistnevnte  peker på at oppdragsgiver er i sin fulle rett til å sette rammer for et prosjekt, og oppdragsgiver var her Stortinget. Også Senterpartiet og KrF støtter dette.

SV, Venstre FrP, MDG og Rødt står på sin side fast på prinsippet om armlengdes avstand, men bare MDG er konkrete i sin kritikk av dette eksempelet. SV etterlyser likevel en tydeligere rollefordeling mellom det kunstfaglige og det offentlige som oppdragsgiver.

Følgende politikere har utformet svar for sine partier: Hadia Tajik for Arbeiderpartiet, Hilde Maisey og Johan Tønneson for SV, Olemic Thommessen for Høyre, Ib Thomsen for Fremskrittspartiet og Harald A. Nissen for Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har utformet sine svar sentralt, uten personlig avsender.

 

Høyblokka

Hvordan stiller ditt parti seg til det viktige symbolske, estetiske og kunstpolitiske spørsmålet om riving eller bevaring av Høyblokka og kunsten i Regjeringskvartalet?

Ap

 

Arbeiderpartiet og regjeringen vil ta stilling til denne saken når vi har fått alle fakta tilgjenglig, deriblant bygge-, arkitektur- og kunstfaglige vurderinger. Den offentlige debatten rundt dette er fruktbar, og vi vil gå grundig gjennom alle innspill.

SV

 

Høyblokka bør bli stående. Kunst og arkitektur i verdensklasse vil gå tapt dersom Høyblokka rives.

Sp

 

Senterpartiet vil gå nøye inn i vurderingene av de ulike elementene i spørsmålet om riving eller bevaring av Høyblokka før vi konkluderer.

KrF

 

Kristelig Folkeparti finner det naturlig å avvente en innstilling fra regjeringen før vi tar stilling til hvorvidt Høyblokka skal rives eller bevares.

V

 

Venstre nasjonalt har ikke tatt stilling til dette spørsmålet og ønsker å bruke noe tid før vi konkluderer, men vi registrerer at det er betydelig arkitekt- og kunstfaglig engasjement for bevaring.

Høyre

 

Dette har Høyre ikke tatt stilling til.

FrP

 

Høyblokka bør bevares, den er et symbol på datidens arkitektur.

MDG

 

Miljøpartiet De Grønne går inn for å bevare høyblokka. På samme måte må man ta vare på det som er mulig av kunsten i området. Høyblokka er en historisk viktig nasjonal bygning. Oslo har ikke mange historiske bygninger som har spilt en så sentral politisk rolle i etterkrigstiden. Arkitektonisk er dette en viktig bygning for en sentral epoke innen norsk arkitektur. I tillegg representerer utsmykningen av høyblokka et viktig samarbeidsprosjekt mellom helt sentrale kunstnere og arkitekter i det 20. århundre, med kanskje den største kunstneren i forrige århundre, Pablo Picasso.

Rødt

 

Rødt har ikke tatt stilling til riving eller bevaring av Høyblokka og kunsten i regjeringskvartalet.

 

Nasjonalgalleriet

Nasjonalmuseet skal bygges på Vestbanen med Arkitekturmuseet på Bankplassen som en satelitt. Bør også Nasjonalgalleriet være på Nasjonalmuseets hender, slik Venstre har foreslått?

Ap

 

Det er foreløpig ikke avgjort hvordan Nasjonalgalleribygningen vil bli brukt når det nye Nasjonalmuseet står ferdig i 2019. Frem mot ferdigstillelsen og flyttingen vil dette bli drøftet nøye. Jeg vet at det er sterke meninger om dette viktige og flotte bygget.

SV

 

SV ønsker å gi Nasjonalmuseet mulighet til å samle eldre og nyere norsk kunst i en samling når det nye Nasjonalmuseet står ferdig. Å vise samlingen på et sted vil føre til et større besøk til hele museets utstillingsvirksomhet. Hva angår den gamle bygningen ønsker SV at den brukes til kunstformål. Vi har ikke konkludert med hvorvidt det er Nasjonalmuseet som bør råde over den, men synes Venstres forslag er en spennende idé.

Sp

 

Senterpartiet er opptatt av å finne en god løsning for Nasjonalgalleriet, og at dette avklares i god tid før det nye Nasjonalmuseet er på plass.

KrF

 

Nasjonalgalleriet er et viktig kulturminne, som også vil ha en nasjonal betydning fremdeles. Derfor må vi forvalte dette bygget på en måte som gjør at vi tar arven videre, og tar med oss Nasjonalgalleriets verdi og intensjon inn i framtida. Å fremdeles stille ut kunst bør være et mål, og KrF vil ikke nå avvise at Nasjonalgalleriet også i fremtiden kan forbli på Nasjonalmuseets hender.

V

 

Ja, og dette har vi foreslått i Stortinget uten å få flertall for det. Vi mener at Nasjonalgalleriet for eksempel bør kunne brukes til å vise deler av Nasjonalmuseets samling, som det ellers ikke vil bli plass til i det nye museumsbygget på Vestbanen.

Høyre

 

Høyre mener bruken av Nasjonalgalleriets gamle bygg bør sees i sammenheng med det som i lang tid har vært byggets intensjon og byggets plass i norsk kulturhistorie. Jeg hadde gjerne sett at dagens bruk ble videreført og har gjentatte ganger tatt til ordet for dette. Men når regjeringen ikke tok dette med i saken om Nasjonalmuseet, som Stortinget behandlet i juni 2013, mener vi at tiden har løpt fra Venstres forslag. Vi kan ikke forplikte oss til å bruke 1,5 milliarder på å pusse opp Nasjonalgalleriet i tillegg til de mer enn 5 milliarder som allerede er vedtatt til nybygget på Vestbanen.

FrP

 

Slik Venstre har foreslått? FrP har foreslått at Nasjonalgalleriet skal fortsatt være det galleriet som det er bygd til å være, og at galleriet skal beholde sitt nåværende  innhold. Men det trengs å vedlikeholdes og opprustes.

MDG

 

Vi støtter ideen om at Nasjonalgalleriet fremdeles skal kunne brukes til utstillings- og museumsformål, og at Nasjonalgalleriet fremdeles skal være en del av Nasjonalmuseet. Vi mener at utredningen ikke har tatt ut de mulighetene som ligger i bruken av Nasjonalgalleriet. Nasjonalgalleriet er et av de få monumentalbyggene i Norge som har hatt en klart nasjonsbyggende funksjon. Vi ser det derfor som viktig at dette bygget fremdeles brukes til kunstformål.

Rødt

 

Rødt har ikke tatt stilling til Venstres forslag.

 

Christian FredErik-monumentet

Politikerne Per-Kristian Foss og Lars Roar Langslet var sterkt medvirkende til å sette rammen for den kunstneriske utformingen av Christian Frederik-monumentet. Hvilke prinsippielle spørsmål reises når politikerne bestemmer hvordan kunsten skal se ut?

Ap

 

Per-Kristian Foss og Lars Roar Langslet var del av en jury som i tillegg besto av tre kunstfaglige medlemmer. Juryen har enstemmig valgt kunstnere fra prekvalifisering til lukket konkurranse, deretter enstemmig kåret en vinner av konkurransen. Det er dermed ikke sikkert at eksempelet i spørsmålet er dekkende. For det er selvsagt prinsipielt uakseptabelt om politikere legger føringer for kunstens innhold.

SV

 

Saken om Christian Frederik-monumentet utfordrer prinsippet om at det offentlige ikke skal virke overstyrende i norsk kunstpolitikk. Den viser også behovet for en tydeligere rolleavklaring mellom det offentlige som oppdragsgiver og utsmykningskomiteers kunstfaglige handlingsrom.

Sp

 

Dette vil etter vårt syn avhenge av hva slags prosjekt det er snakk om. Politikere skal selvsagt ikke blandet seg inn i hvordan kunst som sådan skal se ut. Når det offentlige er bestiller/oppdragsgiver, må det likevel være legitimt å sette noen rammer.

KrF

 

At politikere er sterkt medvirkende helt inn i spørsmålet om rammene for den kunstneriske utformingen av en statue bør være et unntak. Christian Frederik-monumentet, som både fysisk og historisk er direkte tilknyttet Stortinget, er et slikt unntak.

V

 

Venstre har som utgangspunkt at offentlig utsmykking skal være kunstfaglig og kunstnerisk fundert, og ikke politisk styrt.

Høyre

 

Det er naturlig at oppdragsgiver legger rammene for en bestilling, i denne konkrete saken er det Stortinget selv som er oppdragsgiveren. Juryen som har kåret kunstneren som skal utføre Christian Frederik-monumentet hadde kunstfaglig juryleder, 3 av 5 jurymedlemmer hadde kunstfaglig bakgrunn. Kåringen av Kristian Blystads utkast «Den unge kongen» var enstemmig, juryen pekte blant annet på at portrettet utrykker noe «tidløst i personkarakteristikken», og at det vil harmonere godt med de øvrige monumentene på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Per-Kristian Foss var Stortingets representant i juryen, mens Lars Roar Langslet satt i juryen på vegne av kulturdepartementet. Disposisjoner de foretok som jurymedlemmer er basert på deres personlige standpunkter i denne konkrete saken, og er ikke et generelt uttrykk for Høyres politiske linje.

FrP

 

FrP mener det er viktig med en armlengdes avstand mellom kultur og politikk, og jeg tror ikke at politikere fra verken Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet har den kompetansen som trengs på dette feltet.

MDG

 

Vi mener det er prinsipielt problematisk når politikere griper direkte inn i kunstneriske vurderinger på denne måten. Det finnes klare retningslinjer for hvordan slike prosesser skal foregå, og i denne saken har det vært en uryddig prosess. Det er videre uheldig at korte tidsfrister presser mulighetene for en kunstnerisk forsvarlig prosess.

Rødt

 

Hvis vi ikke har rom for en fri og uavhengig kunst risikerer vi mer mainstream-tenkning og mindre «utenfor boksen». Det gjør oss til et mindre rikt og mindre demokratisk samfunn. Derfor må hovedregelen være at politikerne ikke går inn og bestemmer hvordan kunst skal se ut. Samtidig må det i helt spesielle tilfeller være rom for at politikerne engasjerer seg i lignende spørsmål. For eksempel ønsket Rødt å skjære gjennom og utlyse en konkurranse blant gatekunstnere om å dekorere de grå luftetårnene i Bjørvika i Oslo. Da det viste seg at det opprinnelige vinnerforslaget ble for dyrt til å gjennomføres. Men i dette tilfellet handlet det altså ikke om hvordan selve resultatet skulle se ut. I konkrete tilfeller hvor man bruker offentlige skattepenger på f.eks dyre signalbygg må det også være rom for at politikere kan si sin mening.

Læserindlæg