To ytterst forskjellige kunstnerdrevne gallerier har denne høsten presentert nyheter i Oslo. Tidens Krav har tatt i bruk et helt eget, kommersielt salgssystem, som tar sikte på å «forskyve definisjonsmakten i markedet». På vestkanten, som vel vanligvis ikke assosieres med alternative galleristeder, har kunstneren Josefine Lyche fått tilgang til et historisk bygg eid av Oslo Kommune. Her vil hun i fem år vil drive et lite visningssted, der programmet blant annet vil by på en serie med ett verk av gangen.
ETABLERT GALLERI MED NY MODELL
Det kunstnerdrevne galleriet Tidens Krav har kommersialisert seg selv. Ikke uventet er det deres helt egne versjon av hva «kommersielt» er, som presenters. Modellen har fått navnet The Newest Standard. Som ved mange andre gallerier deles salgssummen 50/50 mellom galleri og kunstner. Hos Tidens Krav føres overskuddet fra galleriets del tilbake til kjøperne etter at husleien er betalt. Men det er bare kunstnere som kjøper kunst som får ta del i denne overskuddsfordelingen. Overskudd som kommer som følge av salg til andre, vil fordeles blant kjøpere som er kunstnere.
– Å få dekket husleia er hverken motivasjonen eller utgangspunktet for prosjektet, forteller galleristene til Kunstkritikk.
– Vi ønsker å igangsette et kunstkretsløp som i større grad styres av kunstfeltet selv. Dette er en måte å ivareta den kunsten som blir produsert på, og samtidig gi den et videre liv etter endt utstilling – et liv som ikke leves ut på Grønmo eller i en loftsbod.
Teamet bak Tidens Krav, som består av Anders Holen, Mercedes Mühleisen, Linda Lerseth og Øyvind Aspen, beskriver prosjektet som mer enn bare en kommentar, fordi galleriet går konkret til verks for å forsøke å opprette et alternativt kretsløp. De tror at det å få flere kunstnere på kjøpersiden vil påvirke hva slags kunst som blir satt i omløp, noe som vil kunne gjøre markedet mer allsidig og kompetent:
– Dette kan, potensielt sett, medføre en interessant forskyvning av definisjonsmakten i markedet.
Modellen kan knyttes til en lek med galleriformen som del av en kunstnerisk praksis, à la Galleri D.O.R., som solgte sitt eget galleri som et franchise under Armory Show. Tidens Krav har også tidligere eksperimentert med et prosjekt der kunstnere kunne søke utstillingsplass via automatisk teleservice. Men modellen er også et forsøk på å bruke et salgssystem som en helt praktisk strategi:
– En kunstner som kjøper kunst hos oss vil i dette systemet ha en direkte egeninteresse av å spre ordet og få folk også utenfor kunstfeltet til å kjøpe kunst. På denne måten gir vi kunstnere muligheten til å spekulere i en utenforstående spekulants spekulasjon.
Galleriet opplyser at de til en viss grad vil forsøke å justere prisene i forhold til det at de retter seg mot en kundegruppe som ofte har en beskjeden økonomi. De kan videre fortelle at flertallet av kjøperne så langt i høst har vært kunstnere.
Galleriet har nå oppe en utstilling med Knut Ivar Aaser, mens Hilmar Fredriksen, Tyra Tingleff og Sverre Gullesen står på programmet senere i høst.
NYTT VISNINGSSTED I GAMMELT BYGG
På en høyde i utkanten av Frognerparken, grensende til Kirkeveien, ligger den åttekantede paviljongen Utsikten. Her har kunstneren Josefine Lyche åpnet galleriet Lynx. Hun disponerer det lille, men særegne bygget gjennom kulturetaten i Oslo kommune sin tildeling av subsidierte arbeidslokaler. Lyche er også tildelt bolig og atelier for en femårsperiode, men siden huset Kuskeboligen må gjennom soppsanering, er det foreløpig bare ateliéet og paviljongen som er i bruk..
I den fredede, nesten 200 år gamle paviljongen, med takmalerier som etterligner kuppelen i Romas Pantheon, planlegger Lyche både utstillinger og andre typer arrangementer. LYNX’ åpningsutstilling, Raw & Order, åpnet samtidig med årets skulpturbiennale på Vigelandsmuseet, og bød på arbeider av Matias Faldbakken, Sebastian Helling, James Hoff, Børre Sæthre, Marianne Zamecznik og Lyche selv. Neste utstilling er åpen helgen 26. og 27. oktober, og er med Kjell Varvin. Siden lokalet ikke har oppvarming, vil aktiviteten avhenge av sesong og vær.
– Med fredningsstatusen og den spesielle arkitekturen følger det begrensninger og utfordringer, sier Lyche til Kunstkritikk.
– Til Raw & Order inviterte jeg kunstnere jeg på en eller annen måte har jobbet sammen med tidligere. Nå setter jeg i gang med en serie der jeg konsentrerer meg om å vise ett verk av én kunstner om gangen.
Lyche ønsker blant annet å skape kontaktpunkter mellom eldre og yngre kunstnere, og planlegger også å la andre kuratere utstillinger i det 23 kvadratmeter store rommet. I tillegg vil hun invitere skribenter til å lage titler til utstillingene:
– Utstillingstittelen Raw & Order kom fra journalisten Emma Clare, forteller Lyche.
Tittelen på galleriet er derimot Lyches egen. Med hjelp av en stjerneapp fant hun ut at stjernebildet Lynx, som er oppkalt etter gaupa, står presist rett over den gamle paviljongen. Selv om bygget er lite og setter klare føringer for utstillingene, har dets særegenheter og plasseringen i en travel park potensial til å by på overraskelser, ikke bare som et annerledes rom for kunstnere å jobbe i, men også for et publikum som vanligvis ikke har for vane å oppsøke utstillinger med samtidskunst.
