Den 19. mars vedtok Stortinget en midlertidig inntektssikring for frilansere og selvstendig næringsdrivende, en gruppe som vanligvis ikke har rett på slike ytelser fra NAV. Inntektssikringen skulle kompensere for 80% av gjennomsnittsinntekten for de tre siste årene, og NAV har siden jobbet med å lage en løsning for å søke kompensasjon. Men da NAV åpnet søknadsportalen den 4. mai var premissene endret. Istedenfor et gjennomsnitt av de siste tre årenes inntekter, skal kompensasjonen nå beregnes kun basert på det siste året.
– Da jeg skulle søke kompensasjonsordningen innså jeg at jeg tjente for lite til å bli inkludert. For å få kompensasjon må du ha ganske høy netto næringsinntekt, men mesteparten av inntekten bruker jeg i produksjon og da sitter jeg igjen med veldig lite. Det er ganske typisk for kunstnere, sier Elin Már Øyen Vister til Kunstkritikk.
Vister anslår at hun taper 100.000 kroner dette året, både i form av vederlag og andre inntekter fordi alle kulturarrangementer har blitt utsatt etter koronautbruddet. Likevel gir kompensasjonsordningen svært dårlig uttelling – 700 kroner i måneden.
Ruben Steinum, styreleder i Norske billedkunstnere, mener disse endringene i inntektssikringen – som er med i det reviderte statsbudsjettet lagt frem 12. mai – på brutalt vis synliggjør behovet for å få etablert bedre sosiale sikerhetsnett for denne yrkesgruppen.
Ifølge Steinum vil det at man kun kan legge inn inntekt fra 2019 i beregningsgrunnlaget i praksis ekskludere kunstnere, som ofte jobber i sykluser som strekker seg over flere år, med ulike faser for investering, produksjon og utvikling, realisering av prosjekter, oppdrag og salg.
– Dette gjør hele ordningen til lotto. Hvis du hadde høy inntekt i fjor, blir du godt kompensert, men hadde du store inntekter i 2018 og levde på dette i 2019 får du ingenting, sier Steinum.
Ifølge kunstnerorganisasjonen Creo skyldes endringen i beregningsgrunnlag fra tre til ett år praktiske årsaker. Det automatiske NAV-systemet som sørger for saksbehandling og utbetaling av kompensasjon er ikke dimensjonert for å håndtere større mengder informasjon.
I tillegg til endringen av inntektsår foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å redusere bevilgningene til kompensasjonsordningen. Opprinnelig var bevilgningsbehovet anslått til 4 700 millioner, men på bakgrunn av nye opplysninger om hvor mange som kan omfattes av ordningen, vil regjeringen redusere bevilgningen med 1100 mill. kroner.
– Denne ordningen er knapt blitt lansert, og veldig mange har ennå ikke rukket å søke midler, skriver Creo i en pressemelding.
Bygg og formidling prioriteres
Fungerende styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Ina Hagen, sier krisepakkene for kulturfeltet i stor grad retter seg mot institusjoner og arrangører, og de som formidler det kunstnerne produserer.
– Det stimuleres til nye formidlingstiltak, særlig i digitale medier, mens forsvinnende lite gjøres for å sikre kunstnernes evne til å fortsette å drive sitt virke. Arbeidsplassene som genereres i museumssektoren eksisterer som direkte konsekvens av kunstneres produksjon, og utvidet sett bidrar kulturnæringen til sysselsetting og økt verdiskapning i en rekke tilstøtende næringer. Likevel har regjeringen gjennom flere år prioritert bygg og formidling, fremfor levelig lønn til kunstnere i sine budsjetter, uttaler Hagen.
Kombinasjoner av inntekter
En kombinasjon av flere typer inntekter er reglen for kunstnere flest, ifølge en undersøkelse utført av NBK i forbindelse med koronakrisen, mens NAV-systemet i hovedsak er innrettet mot arbeidstakere med enklere lønnsforhold.
– Det betyr at du både kan ha inntekt som selvstendig næringsdrivende og lønn, og du kan ha mange forskjellige ansettelsesforhold. Da er det veldig lett å falle utenfor ordninger, sier Vister.
Hvis du har lønnsinntekt må du søke om dagpenger, mens frilansinntekter må søkes under nye ordninger. Imidlertid må du ha en årlig inntekt tilsvarende 74 849 kroner for å kvalifisere som lønnsmottaker, mens næringsinntekten må være hovedinntekt hvis du skal søke frilansordningene.
– Derfor mente vi fra starten at for billedkunstnere må kompensasjonsgrunnlaget beregnes av den totale inntekten, sier Steinum.
– Hva slags løsninger foreslår NBK til revidert nasjonalbudsjett?
– Det er et enormt etterslep på statlige stipender. Vi mener minimum 25% av søkerne skal få tilslag. I møte med en potensiell økonomisk nedgangstid burde kunstfeltet dessuten kjøre en ny deal-motkonjunkturpolitikk ved å gi nye oppdrag, som offentlige utsmykninger, og etablere et offentlig innkjøpsfond. Ingen av disse tiltakene lå i det reviderte budsjettet, bare tilbakeslaget på inntektssikringen, sier Steinum.
