Michel Majerus ble gjennom 1990-tallet en viktig referansefigur for en ny generasjonen malere. For tiden vises den første retrospektive utstillingen med Majerus i hjemlandet Luxembourg.
Michel Majerus (1967-2002) hedres i hjemlandet Luxembourg. En stor utstilling ved Musée d’Art Moderne Grand-Duc Jean viser den nyskapende malerens produksjon i fullformat. Utstillingen ved MUDAM er endestasjon for den første retrospektive sammenstillingen av Majerus’ arbeid, etter å ha vært vist ved fire andre museer rundt om i Europa det siste året. Utstillingen favner om 250 verk fra tidlig nittitall og frem til Majerus omkom i en flyulykke i 2002, bare 35 år gammel.
Majerus ble i løpet av 1990-tallet en referansefigur for en ny generasjon malere. Katalogen kan vise til en imponerende stor og variert produksjon, som speiler og kommenterer sin tids massemediale og populærkulturelle virkelighet. Majerus’ innovative arbeider blir også ansett å være et av de betydeligste bidragene til det Daniel Birnbaum i en artikkel om kunstneren i Artforum kaller «maleriet i det utvidete felt». I løpet av en kort karriere utviklet han et originalt bildespråk som veksler mellom maleri og installasjon, gjerne i stort format.
Majerus’ arbeider kan karakteriseres som en slags visuell sampling av populærkulturelle uttrykk, hvor lett gjenkjennelige elementer fra reklame, dataspill og grafisk design danner en fargeintens og ofte overraskende dynamisk hyllest til alt som er skinnende, overfladisk og nytt. Produksjonen spenner fra malerier tradisjonelt oppspent på lerret, via digitale trykk til skulpturelle innslag og arkitektoniske inngrep i gallerirommet, som for eksempel et maleri på en fullskala skateboard-rampe. Maleriene i seg selv bærer referanser til den abstrakte ekspresjonismen og Willem de Kooning, like gjerne som til minimalismen og popkunsten. Frank Stella, Andy Warhol, Roy Lichtenstein, samt senere malere som Albert Oehlen, Martin Kippenberger, Franz Ackermann og Jörg Immendorf nevnes gjerne som Majerus’ maleriske forbilder.
Majerus’ siste prosjekter bar bud om en ytterligere økning i volum og ambisjon. For eksempel «LA-maleriene», produsert etter at kunstneren hadde flyttet til Los Angeles i 2001, er en serie på over tretti store lerreter som danner en fortellerstruktur ikke ulik en Hollywoodfilm eller dramaturgien i et dataspill. Monumentaliteten til den samlede serien søker å gjenskape inntrykket fra de gigantiske reklameplakatene som bekler motorveiene rundt LA, og blir i videre forstand et forsøk på å gripe formløsheten i det urbane kaoset.
Utstillingen ved MUDAM er en samproduksjon med, og har tidligere vært vist ved Kunsthaus i Graz, Stedelijk-museet i Amsterdam, Deichtorhallen Hamburg og Kestnergesellschaft i Hanover. Utstillingen varer til 7. mai.
