Mindre til kunstnere

Kunstnerorganisasjonene er ikke nådige i sin karakteristikk av forslaget til tilleggsproposisjon for kulturbudsjettet, som kulturminister Thorild Widvey la frem i dag.

– En krigserklæring mot det profesjonelle kunstfeltet, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), til Kunstkritikk.

Hun får støtte fra styreleder i Norske Kunsthåndverkere, Lise Stang Lund, som kaller forslaget for en «provokasjon».

Bakgrunnen for harmen er at etableringen av stipend for eldre og etablerte kunstnere ikke er med i neste års budsjett. Disse stipendene var den planlagte erstatningen for Garantiinntekten, som er i ferd med å utfases.

– EN KATASTROFE

En ny retning for kulturlivet, slo kulturminister Thorild Widvey (H) fast under fremleggingen av budsjettforslaget. Maktspredning, desentralisering av beslutninger og et ønske til å stimulere til vekst nedenfra, fremfor å styre ovenfra, er blant det Widvey ser på som den blåblå regjeringens fotavtrykk i budsjettforslaget.

Men den nye retningen innebærer også knappere midler. Mens Widveys forgjenger Hadia Tajik foreslo en økning på 774 millioner kroner fra årets til neste års budsjett – fra 9,7 til nesten 10,5 milliarder kroner i 2014 – nøyer den nåværende kulturministeren seg med en økning på 609 millioner kroner. Dette betyr at 165 millioner kroner er skåret vekk fra den forrige regjeringens forslag til kulturbudsjett.

Og nedjusteringen rammer altså kunstfeltet hardt:

• Posten «Kunstnerformål» foreslås redusert med 15 millioner kroner. Etableringen av et tiårig stipend for eldre og etablerte kunstnere utsettes. De nye stipendene skulle erstatte Garantiinntekten, som er i ferd med å utfases.

• Bevilgningen til Norsk Kulturfond foreslås redusert med 41 millioner kroner. Denne budsjettposten omfatter midler til ulike tiltak i kunstfeltet, blant annet «prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kunstneriske og kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen», ifølge forrige regjerings budsjettforslag.

Endringene får Hilde Tørdal i NBK til å beskylde regjeringen for å drive «omvendt Robin Hood-politikk», ved å ta fra de fattige og gi til de rike. Hun ser det som et paradoks at en regjering som er opptatt av å løfte frem forskning og kunnskap, ikke tar høyde for den forskningen som allerede foreligger, som viser at kunstnere ikke har tatt del i den økningen som har skjedd med Kulturløftet.

– Det er katastrofalt for feltet, og særlig for billedkunst og kunsthåndverk, som har hatt den største kvotefordelingen i den gamle GI-ordningen. Vi er ikke i noen grad ansatt i institusjonene, og stipender av lengre varighet er vår eneste mulighet til langvarig fordypning i faget. For vår del er det kroken på døra for det som leder opp mot gode, langsiktige kunstnerskap, sier Tørdal.

– Dette var mye av grunnen for frykten overfor å avvikle garantiinntekten i NBK sin medlemsmasse. Det er mye enklere å fjerne en ny stipendordning enn GI, som lå tryggere.

Det foreløpige budsjettforslaget sier at etableringen av nye stipender i alle tilfeller ikke kommer i 2014. Hva er de kortsiktige konsekvensene?

– Vi  som kunstnere har allerede lagt inn mange arbeidstimer for å søke på disse ordningene. Det et perspektiv byråkratene i Kulturdepartementet tydeligvis ikke tenker på, og vitner om en ganske arrogant holdning. Vi ønsket i utgangspunktet en god dialog med den nye regjeringen, men det er vanskelig å komme med et åpent sinn når det første vi møter er dette.

VARSLER KAMP

Styreleder i Norske Kunsthåndverkere Lise Stang Lund sier at hun først og fremst er svært overrasket over at etableringen av de nye stipendene ikke er med i budsjettforslaget.

– Dette så vi overhodet ikke komme. Grunnen til det, var den brede politiske støtten for disse stipendene i Stortinget, med Fremskrittspartiet som eneste unntak. Høyre har vært helt med på notene, og at de nå utsetter innføringen av de nye stipendordningene, er svært underlig. Man kan lure på om de forstår hvor stor provokasjon dette faktisk er, sier Stang Lund til Kunstkritikk.

– Det er lite gjennomtenkt av regjeringen å kutte i noe som er så viktig for det visuelle kunstfeltet, når man samtidig vet hvor dårlig finansiert dette feltet er. Vi er underfinansiert fra før av, og så kutter man i noe som er selve bærebjelken for kunstfeltet.

Både Tørdal og Stang Lund varsler nå at de vil kjempe mot at forlaget blir vedtatt i Stortinget, hvor Høyre og FrP er avhengige av støtte fra Venstre og KrF for å få godkjent sitt budsjett.

– Dette er et forslag fra en mindretallsregjering. Nå skal vi jobbe med de andre partiene på Stortinget, spesielt regjeringens støttepartier, for å få stoppet dette, sier Stang Lund.

– DET MEST SKÅNSOMME

På spørsmål fra Kunstkritikk før valget, slo daværende kulturpolitisk talsmann for Høyre, Olemic Thommessen, fast at hans parti støttet etableringen av nye stipend for eldre og etablerte kunstnere. Statssekretær i Kulturdepartementet Knut Olav Åmås forklarer at det til slutt handlet om prioriteringer.

– Vi har rett og slett ikke funnet plass til disse stipendene innenfor de rammene vi har. Vi har måttet kutte i noe, selv om det totale budsjettet øker i forhold til 2013. Da fant vi at heller enn å kutte i eksisterende ordninger, ville vi legge nye tiltak på is.

Men disse stipendene skulle være en erstatning for en ordning som er i ferd med å legges ned?

– Det vet vi, og vi er helt enig i omleggingen av stipendpolitikken fra Garantiinntekt til arbeidsstipend. Men vi er nødt til å vente litt med omgjøringen av noen av disse stipendene.

Hvilke tilbud vil kunstnere ha i denne mellomfasen?

– Det er ingen som blir fratatt stipendene sine, det er bare snakk om noen færre stipender. Dette gjør vi også fordi vi skal evaluere og gå gjennom hele virksomheten rundt stipendene, Norsk kulturråd og Norsk kulturfond. Da ser vi det som ikke helt unaturlig å kjøle ned nye tiltak på dette området.

Oppbygging av feltet nedenfra er et viktig stikkord for det dere ønsker å gjennomføre. Er det ikke det slike stipend bidrar til?

– Jo da. Men vi har fremdeles mange sterke stipendordninger i Norge. Her er det bare snakk om å legge på is, i beste fall vente med, å innføre nye typer stipender. Det er ikke et signal om at vi ikke tror på omleggingen av stipendordningen, og heller ikke om en negativ dreining i kunstnerpolitikken. Det er rett og slett det mest skånsomme vi kunne gjøre, når vi måtte gjøre noen kutt.

Vil kunstnerpolitikk være viktig for regjeringen i fremtidige budsjetter?

– Ja, vi vet at dette er et tema som den forrige regjeringen brukte lang tid på å ikke jobbe med, og at det er et felt som krever mye oppmerksomhet. Vi skal gå løs på det så snart vi kan.

Knut Olav Åmås forteller at han vil delta på lanseringen av Norsk kunstårbok mandag 18. november, der han blant annet vil snakke om disse temaene.

INNFØRER GAVEFORSTERKNING

En ny post på den blåblå regjeringens tilleggsproposjon til budsjett, er forslaget om etablering av en gaveforsterkningsordning. Dette innbærer at staten yter et tillegg på inntil 25 prosent av gavebeløpet ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale kunstmuseer, samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg. Ordningens foreslåtte størrelse i 2014 er 10 millioner kroner.

Gaveforsterkningsordningen har flere ganger tidligere vært oppe til debatt i kunstfeltet. Som debatt- og kulturredaktør i Aftenposten var også Knut Olav Åmås blant dem som tok til orde for en slik ordning, i sine mye omtalte råd til den nye regjeringen like etter valget. I sin nåværende rolle som statssekretær for kulturminister Thorild Widvey, er han fornøyd med å ha fått den inn i budsjettforslaget.

– Denne ordningen styrker to områder som er viktige. Både nasjonale og regionale museer har veldig små budsjetter til innkjøp av kunst, det er den ene delen. Den andre er istandsetting av museumsbygg, for å ta vare på den norske kulturarven. Vi begynner der, og så ser vi hvordan det går, sier han til Kunstkritikk.