Postkort fra Paris

Nouvelles Vagues på Palais de Tokyo omfatter 20 unge kuratorer – veggteksten ved inngangen viser stolt at de fleste av dem er født godt inn på 1980-tallet – fra 13 land.

Foto: Steffen Håndlykken
Foto: Steffen Håndlykken

«Zis is ze perfect time to come to Paris!», protesterer en av mine franske venner når jeg sier jeg er lei for å ha gått glipp av forrige helgs bonanza av utstillingsåpninger. Den siste uken i juni er nemlig den første uken av sommersalget, hvor selv de mest eksklusive butikkvinduene annonserer SOLDES i sobre grotesker og med rabatter opp til 50%.

Palais de Tokyo kan neppe konkurrere med publikumsappellen til motebransjen, men 15 000 mennesker skal likevel ha klart å presse seg inn under åpningen av sommersatsningen Nouvelles Vagues. Utstillingen omfatter 20 unge kuratorer (veggteksten ved inngangen viser stolt at de fleste av dem er født godt inn på 1980-tallet) fra 13 land, som ble valgt ut blant hundrevis av søkere i fjor høst.

Prosjektene presenteres på rekke og rad gjennom tre etasjer, og en rosa linje som løper gjennom utstillingen fra A til B og hele veien til U sørger for at ingen går seg vill i den konstante byggeplassen Palais de Tokyo er. På veien serveres alle mulige konstellasjoner av kunstverk og tematikk, i et puslespill av trender og muligheter i dagens kuratorpraksis. Test deg selv! Tegn en strek mellom kategori og utstillingstittel (riktig svar under):

1. Narrativ Utstilling

A. The Real Thing? (balanserer ironi og politisk brodd i dokumentar og performance)

2. Kulturhistorisk Collage

B. Le Club des Sous l’Eau (om undervannsfilmens franske pionér)

3. Den Tematiske Utstillingen

C. Champs Elysées (en morsom oversikt over kunstverk som gravplasser)

4. Utstillingen Som Søkemotor

D. The Black Moon (boy-meets-girl i tussmørket)

5. Biografisk Utstilling

E. A History of Inspiration (litt tørr, men sjarmerende eklektisk)

Naturligvis er mange av prosjektene imponerende i kraft av gode ideer, grundig research, interessante enkeltverk og visuell appell – en del av dem kombinerer til og med flere av disse kvalitetene. I La Fin de La Nuit (Part 1) har den parisbaserte kuratoren Martha Kirszenbaum samlet et lite knippe LA-kunstnere rundt to filmer av Kenneth Anger (Puce Moment og Eaux d’artifice), samt en rekonstruksjon av Oskar Fischingers Raumlichtkunst-filminstallasjoner fra 1920-tallet. Verkene er symmetrisk plassert rundt to svarte og hvite veggmoduler som til sammen danner et pentagram, i en elegant utstillingsdesign av norske Marianne Zamecznik. Likevel havner den okkulte delen av Angers virke i skyggen av hans dype fascinasjon over gullalderens Hollywood. Speilingen av mainstream–glamour og avant–garde formeksperimenter vil fortsette i del to av utstillingen som vises til høsten i LA, med kunstnere fra Paris.

Kulturutveksling mellom LA og Paris er et spesialområde for det knøttlille galleriet Shanaynay, et av de få kunstnerstyrte visningsstedene i Paris. Derfor passer det å avslutte postkortet med en hilsen fra den ene utstillingsåpningen jeg faktisk rakk, hvor LA-kunstneren Scott Benzel viste en basketball fylt med luft fra LA, presentert på en utstillingsmonter som var lånt for anledningen fra Musée d’Art Moderne.

À bientôt! Steffen

Steffen Håndlykken (f. 1981) er kunstner og driver visningsstedet 1857 i Oslo.

(Svar på utstillingsquiz: 1–D, 2–E, 3–A, 4–C, 5–B)

Læserindlæg