Gruppeutstilling på Tromsø Kunstforening gir minoritetserfaringen et litt vel abstrakt forhold til sted.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Den omsorgsfulle vendingen risikerer at institusjonen tar kunstens plass.
Håp trumfer frykt i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Esra Düzen og Lykourgos Porfyris forsøker å gjenfortrylle gallerirommet med teknobønn og gråtende relieffer.
Synnøve Persen forestiller seg det arktiske landskapet hinsides turismens sublime.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Stian Ådlandsvik gjør konkursbo til himmelstrebende balanseøvelse på Kunstnernes Hus.
Standard sier farvel til sine nåværende lokaler med Shikh Sabbir Alams uthaling av øyeblikket.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Extinction Rebellion-utstilling på Podium oppfordrer til sivil tålmodighet heller enn sivil ulydighet.
Gruppeutstilling på Tromsø Kunstforening gir minoritetserfaringen et litt vel abstrakt forhold til sted.
Tracey Emins kunst er muligvis selvoptaget og banal, men hendes usentimentale livsværk er en nødvendig påmindelse om, at det private stadig er alment.
Sung Hwan Kims mangfoldige udstilling på Bergen Kunsthall giver tidvis følelsen af at man bevæger sig inde i et Excel-ark.
Løgnaktig utstilling knabber tidsånden på Christian Torp.
