I dag klipper Dronning Sonja snoren og foretar den offisielle innvielsen av Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo. Lørdag åpner museet for publikum. Kunstkritikk har snakket med konservator Hanne Beate Ueland om hvordan det nye bygget vil forme museets utstillingspraksis fremover.
Debatten rundt arkitekturen til det nye Astrup Fearnley Museet har vært påfallende fraværende i forhold til mange av de andre signalbyggene som har blitt oppført eller planlagt i Oslo de siste årene. Ueland tror noe av grunnen er at Astrup Fearnley Museets nye bygg i motsetning til Lambda og Nasjonalmuseet ikke fremstår som særlig kontroversielt, men snarere estetisk og menneskelig. Hun forteller også at det ikke var museet selv som la grunnlaget for bygget de nå flytter inn i. Bygget som duver i vannkanten på Tjuvholmen var opprinnelig tiltenkt en ny filial av Louisiana Museum of Modern Art i Oslo. Det var først etter at Louisiana trakk seg ut av prosjektet at Astrup Fearnley Museet kom inn i bildet. «Premissene var lagt og bygget var allerede definert», forteller Hanne Beate Ueland. Arkitekten Renzo Piano samarbeidet den gangen med direktøren for Louisiana, Poul Erik Tøjner, om bygget med det særegne glasstaket vi ser i dag. Men så var også nettopp arkitektens anerkjennelse og byggets kvalitet et viktig argument for Astrup Fearnley Museet når de bestemte seg for å ta over prosjektet, forteller Ueland.
Til åpningsutstillingen er museet fylt av samlingen som til vanlig vil være lokalisert i et av sidebyggets nedre etasjer. Direktør Gunnar Kvaran har kuratert utstillingen som tar sikte på å vise strukturen i samlingen i en kronologisk rekkefølge. Kvaran har ønsket å fremheve hvordan samlingen i stor grad er bygget opp rundt enkeltkunstnere ved å vise disse utdypende i utstillingen. Men han har også ønsket å vise hvordan samlingen kontinuerlig er i bevegelse i forhold til hva museet til en hver tid forsker på. Etter å ha vært dominert av amerikansk kunst i 10 til 15 år er samlingen de siste årene i større grad preget av museets fokus på kinesisk og indisk kunst. For tiden jobber museet parallelt med to større utstillinger med fokus på henholdsvis brasiliansk og europeisk kunst. Disse vil bli vist i 2013.
Åpningsutstillingen tittel, To Be With Art Is All We Ask, viser hvordan museet fastholder sin primære interesse for kunstinterne problemstillinger, fremfor politiske og sosiale spørsmål. Ueland forteller at museet ønsker å finne et felles språk innenfor samtidskunsten og beskriver hvordan dette kommer til uttrykk i en objektorientert utstilling, selv om det finnes mange enkeltverk i samlingen som tar opp i seg sosiale og politiske problemstillinger.
Hanne Beate Ueland forteller at hun har registrert en større aksept for private museer de siste årene. Men skepsisen i kunstmiljøene har samtidig vært vedvarende. Hun fremhever blant annet museets mulighet til å spisse virksomhet i større grad enn det de offentlige institusjonene har mandat til.
[FEATUREDVIDEO]
