Satsingen på visuell kunst er alt i alt svak, sier Lise Stang Lund, styreleder i Norske Kunsthåndverkere til Kunstkritikk.
– Om man virkelig ville gi dette feltet et løft, måtte vi sett en økning som var større enn de andre kulturfeltene. Nå blir vi derimot avspist med en svakere vekst enn de andre feltene, noe som ikke retter opp de store skjevhetene som ligger i kulturbudsjettet.
Hun ser ikke spor av en storstilt satsing på visuell kunst i neste års statsbudsjett som ble lagt frem i dag. Budsjettet speiler med andre ord ikke signalene i Stortingsmeldingen for visuell kunst fra 2012, der den kommende politikken ble omtalt som «den største satsningen på visuell kunst noensinne».
– Kulturdepartementet viser til denne stortingsmeldingen i sine pressemeldinger om statsbudsjettet. Da synes jeg det er drøyt at det ikke blir fulgt bedre opp, sier Stang Lund.
Nådde målet om 1 prosent
Da Hadia Tajik i dag la frem sitt siste budsjett som kulturminister, var det på forhånd klart at hun med dette ville nå målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå kultur.
– Dette gir slagkraft og økonomiske muskler til kulturlivet. Det legger et viktig grunnlag for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere, og å heve kulturen sin status som samfunns- og politikkområde, sa kulturministeren i forbindelse med fremleggingen av budsjettet.
Det totale kulturbudsjettet er i år på 10,48 milliarder kroner, hvilket er en økning på i overkant 8 prosent sammenlignet med i fjor. Siden daværende kulturminister Trond Giske la frem planene om det såkalte kulturløftet i 2005, har kulturbudsjettet økt med rundt 5,7 milliarder kroner.
Men heller ikke i år er det kunstfeltet som stikker av med den største delen av økningen:
- Budsjettposten «Kunstnerformål» øker fra 431 millioner kroner i 2013 til 451 millioner kroner. Dette gir 20,7 millioner mer til stipender og vederlagsordninger.
- «Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom» reduseres fra 435 millioner til 422 millioner kroner. Denne nedgangen skyldes i hovedsak at tilskuddet til Norsk Form og DogA i 2014 er overført til Næringsdepartementet, i påvente av en varslet sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form. Visuell kunst får en økning på 23 millioner kroner.
Dette er ikke nok til dersom en faktisk ønsker å løfte feltet, mener Lise Stang Lund.
– Selv om man tar høyde for at tilskuddet til Norsk Form og DogA ikke lenger går gjennom Kulturdepartementet, kan ikke jeg se at dette er en økning som monner. Det er heller egnet til holde fast på status quo. Og det er virkelig ikke godt nok, sier hun.
Gode tilløp på stipend
Økningen i stipender går blant annet til opprettelsen av 53 nye stipend for etablerte og seniorkunstnere, som følge av utfasingen av Garantiinntekten.
– Ved å opprette disse tiårige stipendene bidrar vi til mer forutsigbar økonomi for kunstnere. Flere vil få tilgang til stipend, og de nye stipendene har ikke de samme avkortningsreglene som garantiinntekter, sier kulturminister Hadia Tajik i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også at arbeidsstipendet økes til 205 000, og at det blir satt av midler til 471 arbeidsstipender i 2014 – 18 flere enn i fjor. I tillegg ønsker de å opprette en prøveordning for utstillingshonorar for visuelle kunstnere i statsstøttede organisasjoner, med en ramme på til sammen 2 millioner kroner.
Lise Stang Lund, som også er medlem av den nyopprettede arbeidsgruppen som på vegne av regjeringen skal se på tiltak for bedring av kunstnernes levekår, er positiv til at det gis mer penger til kunstnerformål enn noensinne.
– 4,5 millioner nye penger til stipend som skal erstatte GI er bra, i tillegg til 18 nye arbeidsstipend, sier hun.
– Samtidig kan jeg ikke se at de har tallfestet størrelsen på GI, og heller ikke på de nye stipendene som skal erstatte GI-ordningen. God lønnsvekst er noe vi i NK har vært svært opptatt av å få på plass. Vi ser også at økningen i arbeidsstipendene ikke følger lønnsveksten, og det er ikke bra. Det betyr at arbeidsstipendene blir billigere og billigere for staten hvert år.
Også tiltaket med en prøveordning for utstillingshonorar er positivt, sier Stang Lund.
– Å bedre inntektsvilkårene i feltet, er en sak som er svært viktig for oss fremover, og det blir ikke virkelighet før det kommer inn på budsjettet.
Mer til Kunstnernes Hus
Av de 23 nye millionene til det visuelle kunstfeltet, går 5,5 millioner til kunstmuseer og visningssteder. Av disse går blant annet:
- 1 million til Nasjonalmuseet
- 1 million til Kunstnernes Hus
- 700 000 til Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten Internasjonale Kunstfestival.
- 600 000 til Bomuldsfabrikken Kunsthall
- 250 000 til Henie Onstad Kunstsenter
I tillegg får Tromsø Kunstforening og Kunstnerforbundet til sammen nesten én million gjennom Norsk Kulturråd.
Nyvalgt styreleder for Kunstnernes Hus, Hedevig Anker, er blant dem som dermed kan si seg fornøyd – deres tilskudd økes med rundt 13 prosent på det fremlagte budsjettet.
– Vi er selvfølgelig kjempefornøyde, dette var over all forventning. Vi har gjort en stor omstrukturering på huset, med tanke på å åpne det opp for kunstnerisk aktivitet fra flere sider. Hovedpoenget er at dette skal komme publikum til gode. De bevilgningene vi nå får, vil gå til å fortsette det målrettede arbeidet mot formidling og aktiviteter, og å videreutvikle et tverrfaglig program, sier Anker til Kunstkritikk.
Hun opplever likevel ikke at den visuelle kunsten som helhet er en vinner av dagens budsjettfremlegg.
– Det er bare å konstatere at vi fremdeles ligger helt bakerst i kulturløftet, som jo er et fantastisk tiltak i og for seg. Det er vi etter hvert blitt vant til. Bortsett fra vår egen formidable økning, er jeg ikke så veldig imponert på billedkunstens vegne. Men etableringen av de tiårige stipendene er bra, så får vi se hvordan de blir fordelt mellom kunstnergruppene.
AVHENGIG AV PRIVATE INTIATIV
Blant de som ikke står frem som vinnere etter dagens budsjettframlegging er KODE Bergen. Museumsdirektør Erlend G. Høyersten er skuffet over ikke å fått innvilget større støtte til sine prosjekter.
– Det vi ser, er at vi får omtrent lønns- og kostnadsveksten fra staten. Det gjør oss selvsagt sårbare for svingninger i billettinntekter og markedet generelt, sier han til Kunstkritikk.
– Vi har knappe penger til drift. KODE forvalter en stor bygningsmasse, og en stor samling som er en viktig del av vår nasjonale arv. Årets budsjett betyr at vi ikke får penger til å drive utviklingsarbeid, og vi er derfor helt avhengige av private initiativ for å drive fremover.
Er dette et statsbudsjett som følger opp satsingen på visuell kunst som Stortingsmelding om visuell kunst bebudet?
– Vi ser at en del andre museer blir styrket, blant andre Nasjonalmuseet. Det er positivt, men jeg kan ikke si at jeg er veldig imponert.