Uredd mot det visuelle

– Unge komponister entrer i økende grad den visuelle kunstscenen, sier Ignas Krunglevicius, som bidro til årets Ultima Oslo Contemporary Music Festival med et audiovisuelt verk.

Ignas Krunglevicius’ verk Gradients består dels av tekst projisert på veggene. Her fra generalprøven i Rådhushallen, med Henrik Sørensens store oljemaleri Arbeid. Administrasjon. Fest. (1938 – 1950) midt i bildet. Videostill: Benedikte Rønsen.

Med åpningskonserten i Oslo rådhus hadde Ultima Oslo Contemporary Music Festival lagt opp et program med to urfremføringer skrevet av henholdsvis Ignas Krunglevicius og Simon Steen-Andersen samt Morton Feldmans klassiker Rothko Chapel fra 1971. Oslo Sinfonietta og Det Norske Solistkor fremførte stykkene. Kunstkritikk fikk komme på generalprøven og snakket med Ignas Krunglevicius et par timer før konserten.

– Jeg tror det er et naturlig press på å diversifisere, sier Ignas Krunglevicius og forteller om hvordan unge komponister i økende grad entrer den visuelle kunstscenen gjennom performance, video, dans og lignende. En nærliggende grunn til dette er den teknologiske utviklingen som gjør visuelle utrykk langt mer tilgjengelige enn tidligere, mener Krunglevicius, men legger også til at det er «superfascinerende».

Ultimafestivalen arrangeres i år for 21. gang og har et bredt spekter med scener og samarbeidspartnere, heriblant Museet for samtidskunst som i forbindelse med festivalen åpner gruppeutstillingen I Wish This Was A Song. Music In Contemorary Art den 13. september.

[FEATUREDVIDEO]

Læserindlæg