Vil danse med protoner og kunst

Carolyn Christov-Bakargiev uttalte på dagens pressekonferanse at konseptene mangler, og objektene står fremdeles i sentrum. Kan dOCUMENTA(13) gi oss en ny forståelse av verden?

Carolyn Christov-Bakargiev.

Arrangørene bak Documentas trettende utgave har holdt kortene tett til brystet, i dette tilfellet kunstnerisk leder Carolyn Christov-Bakargievs bryst. I mangel på en kunstnerliste i forkant av åpningen ble flerfoldige bilder av kuratoren distribuert i en pressepakke, noe som førte til opprettelsen av en egen Tumblr-konto dedikert Christov-Bakargiev. Christov-Bakargiev har for øvrig fått hard medfart i tysk presse etter uttalelser om likheten mellom mennesker, hunder og tomater. 

Rykter om hvem som er med på årets utstilling har sirkulert både på nettet og i aviser, men i følge Documentas pressekontor har disse listene vært ufullstendige. På pressekonferansen, som åpner med en neglebitende performance, blir den fullstendige kunstnerlisten avslørt. Her finner man ingen tomater eller hunder men kunstnere, kuratorer, komponister og forskere, samt ispedd finurligheter som «Objects damaged during the Lebanese Civil War (1975-90)». Selv om flere har gjettet på navn, har antallet nordmenn med sikkerhet vært avslørt en stund. Det finnes flere norske representanter på listen enn noensinne, noe som lett kan forklares med Marta Kuzmas bidrag til megautstillingen. Direktøren for Office for Contemporary Art Norway har også bidratt til notatbokserien som har vært den synligste og mest håndfaste manifestasjonen av Documenta før utstillingen åpner til helgen. Hannah Ryggen var tema for Kuzmas bidrag og Ryggen er også med på kunstnerlisten, sammen med Aase Texmon Rygh, Arne Nordheim, Toril Johannessen, og Matias Faldbakken. Sistnevnte har også utgitt en egen notatbok.

Fra dagens pressekonferanse i Kassel. Foto: Geir Haraldseth.

 

Pressekonferanse, dOCUMENTA(13). Kunstnerisk leder Carolyn Christov-Bakargiev i midten. Foto: Geir Haraldseth.

Den geografiske spredningen av dOCUMENTA(13) ble også avslørt på pressekonferansen. Rykter om en utstilling i Afghanistan viste seg å være riktige. Kassel blir selvfølgelig senter for aktivitetene, men under headingen «A Position: Kassel». De andre stedene er samlet under headingen «Other Positions» og er Kabul – Bamiyan, Alexandria – Cairo, og Banff. Til og med formidlingsprogrammet har fått en tittel som indikerer en viss tvil, «The Maybe Education and Public Programs».

Ellers er rammeverket for dOCUMENTA(13) strukturert rundt denne typen tvil, som ikke nødvendigvis går ut på en desentralisering, men heller en alternativ forståelse av verden og en uhierarkisk tilnærming til alle former for kunnskap. De fire ordene som brukes for å indikere en struktur er stage (scene), siege (unntakstilstand), hope (håp) og retreat (tilbaketrekning). Eller som Christov-Bakargiev fremdeles hevder på pressekonferansen: I have no concepts. Det er en poetisk posisjon som heller ikke unngår politikk og ideologi, men nærmer seg heller disse med de fire ordene. Hvordan dette manifesterer seg i Kassel kommer Kunstkritikk tilbake til i to utførlige anmeldelser av utstillingen.

Læserindlæg