Tromsø Open foregår i disse dager for andre gang. Arrangørenes mål med evenementet er ikke bare å vise frem en scene som er ved å vokse seg større, men også å fungere som en arena for å prøve ut ideer for fremtiden. Som i de andre største byene i Norge, består Open-programmet av åpne atelierer, i alt over 40 stykker, men fokuset er vel så stort på debatter, foredrag, presentasjoner med inviterte kunstnere utenfra og på å skape et sosialt møtested. Til dette har de leid lokaler for en hel måned i den gamle Bangsundbrygga, et bygg med mye historie i veggene, blant annet som ungdoms- og studenthus. Kanskje er dette et lokale som også i fremtiden kan ha en rolle for den visuelle kunstscenen i byen, sier Marita Isobel Solberg og Liv Bangsund, som sammen med Silvia Martinez sitter i styringsgruppen. Kunstkritikk har snakket med dem om hvordan forholdene er rent praktisk for kunstnere i byen, og hva Tromsø Open kan bety for miljøet.
På spørsmål fra Kunstkritikk om hvorfor det å ha åpne studier er en god strategi i Tromsø, svarer Solberg at de har valgt formatet fordi det lokale kunstpublikummet skal kunne se kunst fra en annen vinkel enn de er vant til:
– Det å la publikum komme på baksiden og se kunsten før den er ferdig, skaper en annen type synlighet i en relativt fersk kunstscene, mener hun.
Miljøet for visuell kunst har tidligere vært stille her, men nå skjer det mer, sier Solberg, og trekker frem det kunstnerdrevne visningsstedet Kurant og fremveksten av et kunstakademi som viktige eksempler. Men hun understreker at man skal være forsiktig med å påberope seg innflytelse på den lokale scenens videre utvikling.
– Det vi kan gjøre er å komme med ideer. Blant annet vil dette skje gjennom seminaret Constructing the Future, som foregår på Bangsundbrygga i dag, sier Solberg.
Liv Bangsund legger til at hva som fungerer andre steder, ikke nødvendigvis fungerer her.
– Derfor er det viktig å møtes, diskutere og prøve seg fram. Vi vil være aksjonsbasert, sier hun.
De to forteller at miljøet i Tromsø ikke er stort. Det finnes tre forskjellige atelierfellesskap: Loftet Arbeidsfellesskap, som holder til i samme bygg som Kunstforeningen; Kysten, som er knyttet til Troms fylkeskultursenter; og noen plasser på Kurant. I tillegg finnes det noen få, frittstående atelierer. Av kunstnerdrevne visningssteder finnes foruten Kurant, også galleriet Small Projects, og sammen med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Kunstforening holder alle dørene åpne i forbindelse med Tromsø Open. Også Hålogaland Teater med. Solberg og Bangsund skryter av samarbeidsviljen de har møtt, også i forhold til kunstakademiet, som har åpnet sine atelierer.
– Fremveksten av et akademi i byen har vært utrolig viktig. Skolen gjør at det kommer mange kunstnere og kunstfolk til byen utenfra. Kurant ble for eksempel startet opp av akademistudenter, forteller Solberg.
– Men, sier Bangsund, de fleste kunstnerne som vises i Tromsø kommer utenfra, og kunstnerne som bor her viser sine ting ute i verden. Noe av det viktigste for oss, er å vise frem kunsten lokalt. Det er også et ønske for fremtiden, at nordnorske og samiske kunstnere skal bli mer synlige her vi er.
