Larissa Sansour, Amos Rex, Helsinki
Videoinstallasjonen As If No Misfortune Had Occurred in the Night, som vises i Sansours store retrospektive utstilling i Amos Rex, er ikke ny av året, men står likevel for meg som det verket som best fanger følelsen av verden anno 2024: nesten ikke til å bære. Her fremfører den palestinske sopranen Nour Darwish en arie som er en blanding av Mahlers Kindertotenlieder og den tradisjonelle palestinske sangen عالأوف مشعل (Al Ouf Mash’al). Verdig som en dronning beveger hun seg rundt i et øde landskap og forlatte rom, nærmest utenfor tiden, mens hun sørger over datteren sin. I dagens kontekst tar verket opp i seg sorgen over tusenvis av barn som er drept, lemlestet og gjort foreldreløse i Gaza.
Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, Nasjonalmuseet, Oslo
En uforglemmelig retrospektiv presentasjon av Marakatt-Labbas møysommelige kunstneriske motstandsarbeid, bestående av tusenvis av små sting. Gjennom de broderte bildene sine formidler hun samisk historie og kultur og protesterer mot stadig pågående urett og naturødeleggelse, samtidig som hun skaper en visuell verden som er helt hennes egen, hvor fantastiske, absurde og humoristiske elementer også spiller en sentral rolle. I et år hvor diskusjonene om minnested etter 22. juli-terroren har vært reaktualisert, var det også interessant å se Marakatt-Labbas sterke Utøya-installasjon Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid fra 2013.
Gnistsambandet, Lofoten International Art Festival (LIAF), Svolvær
LIAF, som sammen med Luleåbiennalen er Skandinavias eldste biennale, har forstått at de viktigste kunstbegivenhetene ikke nødvendigvis skjer i og mellom sentrale maktsentra. Kurator Kjersti Solbakkens utgave var ikke bare en severdig utstilling, åpningsdagene bød også på en mengde givende samtaler og møter, filmperformance i en alt for kald industrihall, en eksperimentell konsert med Elise Macmillan, daglige opplesninger med poeten Cuthwulf Eileen Myles – og en spontan omvisning med Hans Ragnar Mathisen aka Elle-Hánsa/Keviselie, som også benyttet anledningen til å snakke kinesisk med New York/Hong Kong-baserte Wong Kit Yi og dro til med joik på avskjedsfesten, spesielt til ære for de deltakende zambiske kunstnerne.
Øvrige bidrag til julekalenderen her.
