Å fastholde lyset

En stor mønstring av samtidsfotografi har med utstillingen Lucia flommet over fra QB Gallery og inntatt også Blomqvist Kunsthandels lokaler.

Sigmund Skard, Å byggja lyset, performance ved åpningen av Lucia i Blomqvist Kunsthandel. Foto: Mariann Enge.

Kledd i en enkel svart skjorte og svarte dressbukser går han stille inn mot midten av rommet, stanser ved et høyt, rundt bord og tar frem noen små ting fra en svart plastpose: Et bind til å ha for øynene, av den typen man bruker om man har søvnproblemer eller skal forsøke å sove på et fly eller tog, en fyrstikkeske, et telys og tre stearinlysstumper. Etter å ha tatt bindet for øynene, begynner han med å tenne en fyrstikk. Så tenner han telyset med fyrstikken. Ettersom han ikke kan se om lyset er tent, må han kjenne, med hendene, om det brenner. Videre tenner han en av lysstumpene med telyset, så den neste lysstumpen med den første, og så den siste, mens han hele tiden kjenner etter om flammen fortsatt brenner, og møysommelig stabler stearinlysene på hverandre til han har bygget et skakt tårn, som får stå i noen sekunder, før han slukker det og legger alt tilbake i plastposen. Sigmund Skards performance Å byggja med lys krever åpenbart konsentrasjon, ro og en viss smertetoleranse. For oss som blir stående og se på er det en spenning knyttet til om han vil klare å holde flammen i live og tårnet stående. Samtidig er det noe meditativt og vakkert over den intime berøringen med ilden, måten han holder lyset i hendene.

Sigmund Skard, Å byggja lyset, performance. Foto: Mariann Enge.

Performancen til Skard var en del av åpningsprogrammet til LUCIA. Etter mørke, lys, en stor fotoutstilling kuratert av Kristian Skylstad, som nå fyller lokalene til QB Gallery og Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Det er første gang at et av QB Gallerys utstillingsprosjekter sprenger seg ut av det lille hvite kubegalleriet og inn i naboen Blomqvists større og mer staselige lokaler i samme bygg. Selv om den presenteres som et samarbeid mellom de to kommersielle virksomhetene, har utstillingen et umiskjennelig preg av å springe ut av det kunstnerdrevne feltet – hvor Skylstad i årevis har vært en viktig drivkraft – idet den fremstår som en manifestasjon av en kollektivistisk impuls, og en sans for å gripe de mulighetene som byr seg til å finne rom og gi plass, for eksempel i lokalene til Norges største kunsthandel.

Om interessene til en viss grad synes å være sammenfallende, så er det helt tydelig ulike motiver i spill her. For Blomqvist handler det om å fornye seg, utvide kundegrunnlaget, og få flere av sine nåværende kunder til å fatte interesse for samtidskunst, mens den omfattende utstillingen som Skylstad har organisert snarere virker motivert av et ønske om kunstnerisk frigjøring, og mer spesifikt en frigjøring av fotografiet.

LUCIA. Etter mørke, lys, installasjonsbilde, 2017. Foto: Blomqvist Kunsthandel.

«We can’t hold light. Photography is the closest you’ll ever get to holding light, which means love, which means holding your own heart.» I Skylstads poetisk-essayistiske utstillingstekst hevdes det at fotografiets forhold til lyset er tabubelagt, og tabuet knyttes til et mer generelt tap av spiritualitet, en fremmedgjøring for lyset i oss.

Tittelen Lucia påkaller ikke bare lyset, den kan også forstås som en referanse til danseren Lucia Joyce, datter av James Joyce. I lokalene til QB Gallery ble utstillingen åpnet med performancen Cony Island Baby av kunstneren Louise Jacobs, hvor hun fremførte en tekst med utgangspunkt i Lucia Joyce og hennes ulykkelige forhold til Samuel Beckett. «I must continue my life without you, and frame the last image», skriver Jacobs i denne teksten som nå ligger igjen i utstillingen, i form av et lite sydd hefte. 

Louise Jacobs, Cony Island Baby, performance ved åpningen av Lucia på QB Gallery. Foto: Mariann Enge.

De 38 deltakende kunstnerne utgjør en god blanding av etablerte og uetablerte, fra de helt unge, til de litt mindre unge og eldre, og de har selv valgt ut arbeidene de deltar med. Resultatet er forutsigbart nok ganske variert og mangfoldig, og den store mengden bilder gir deler av utstillingen et visst salongpreg. Noen få av kunstnerne bidrar med annet enn fotografi – her er flere skulpturer, en videoinstallasjon av Henrik Plenge Jakobsen, og et lydarbeid av Simona Barbera, som avspilles med jevne mellomrom.

Flere av de yngre kunstnerne som deltar i Lucia er også representert i utstillingen The Young Lions som åpner på Preus museum i Horten på søndag, 2. april, i forbindelse med markeringen av 40-årsjubileet til Fotogalleriet. Også på Preus har Kristian Skylstad vært involvert som kurator, og han deltar selv med et nytt filmarbeid: The Photographer.  

Magne Lyngvær, Alone in the Dark, 2017.

Læserindlæg