Den nordiske paviljongen blir for første gang samisk

Kunstnerne Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff skal representere Sápmi på Veneziabiennalen i 2022.

Anders Sunna, Still Here, 2015.

De samiske kunstnerne Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff skal representere Sápmi på Veneziabiennalen i 2022, og vil forvandle den nordiske paviljongen til den samiske paviljongen. Det ble klart på en pressekonferanse Office for Contemporary Art (OCA) strømmet fra Sametinget i Karasjok i dag. I en pressemelding omtaler OCA den samiske deltakelsen som et historisk øyeblikk. «For første gang blir kun samiske kunstnere presentert i en nasjonal paviljong på Venezia-biennalen, og for første gang blir samene anerkjent som en nasjon i en paviljong som bærer deres navn».

Katya García-Antón, direktør for OCA, vil kuratere paviljongen sammen med den samiske forskeren Liisa-Rávná Finbog og den samiske naturvokteren Beaska Niillas, begge er utøvende duojarer. García-Antón mener koronapandemien, effekten av klimaendringene og oppmerksomheten om avkolonisering har ført til et økt fokus på og alternative muligheter for menneskenes og planetens fremtid.

– Som ledende stemmer for sin generasjon motvirker disse kunstnerne påvirkningen kolonialismen har på deres liv, og bringer dermed sammen opplevelser som deles av så mange mennesker, både urfolk og ikke-urfolk, i vår verden i dag, sier García-Antón.

– Det betyr veldig mye for Sápmi at dette hender, men også for mitt eget kunstnerskap, å få være med og representere Sápmi, sier Anders Sunna (f. 1985) til Kunstkritikk. Han er fra Kieksiisvaara i den svenske delen av Sápmi, og arbeider med maleri, graffiti og skulptur. Sunna lager politisk ladede bilder som problematiserer maktmisbruk, utnytting av land og naturressurser, og raseforfølgelse av det samiske folk.

– Forvandlingen av den nordiske paviljongen til den samiske er en solidaritetserklæring for nasjoner som vår, som ikke har en stat til å organisere og styre seg. Samtidig går nasjonalstatene gjennom en eksistensiell identitetskrise, midt i kollapsende økosystemer og rotløshet, sier Pauliina Feodoroff (f. 1977) til Kunstkritikk. Feodoroff er en skoltesamisk kunster, teaterregissør og naturvokter fra den finske og russiske delen av Sápmi. Hun har tidligere vært president for Samerådet og fremhever hvordan det samiske samfunn har vært assimilert i og underlagt lovene til de fire nasjonalstatene som har etablert seg over Sápmi.

– Ulikheten som fortsatt gjelder mellom majoritetsbefolkningene og vårt folk er hovedsakelig på grunn av mangelen på selvstyre, vi har ikke en nasjonalstat. Likevel vil vi ikke ha en. Vi har allerede våre levemåter. Bare la oss være, sier Feodoroff.

Máret Ánne Sara (f. 1983) mener kunstnernes urfolksperspektiv, tanker, verk og tilstedeværelse er et viktig bidrag i de nasjonale paviljongenes koloniserte setting på Venezia.

– Denne reverseringen og anerkjennelsen av vår tilstedeværelse vil kanskje i seg selv endre energien, opplevelsen og oppfattelsen av stedet og opprinnelsen av både nasjonalstater og det vi i dag kaller for Norden, sier Sara. Hun deltok på Documenta 14 i 2017 med arbeidet Pile o’Sápmi, en ansamling av 400 reinsdyrskaller og en politisk protest mot norske myndigheters tvangsslakting av reindsdyrflokken til Saras bror.

Prosjektet inkluderer også to internasjonale urfolksrådgivere, Brook Andrew, som kuraterte Sydneybiennalen i 2020, og kunstner og pedagog Wanda Nanibush. Hver av kunstnerne har valgt en individuell veileder. Feodoroff vil bli veiledet av samisk pedagog og professor emerita Asta M. Balto, Sara av reindriftsutøver og samisk kunnskapsbærer Káren Utsi, og Sunna av samisk professor i jus og joiker Ánde Somby.

Den 59. Veneziabiennalen, som ble flyttet frem et år på grunn av pandemien, åpner for publikum 23. april 2022, og står frem til 27. november.

Skjermbilde fra pressekonferansen til Office for Contemporary Art (OCA), strømmet fra Sametinget i Karasjok i dag.

Læserindlæg