Lofoten-kunstnere lansert i Venezia

Nærmere halvparten av verkene på Lofoten International Art Festival skal produseres spesielt for biennalen. Dette fortalte kuratorene på en pressemottakelse i Venezia.

John Russel, The kangaroo is not happy. It’s not clear who or what it represents but its not in good place, 2014.
John Russel, The kangaroo is not happy. It’s not clear who or what it represents but it’s not in good place, 2014.

Listen over de 24 kunstnerne som deltar i Lofoten International Art Festival 2015 (LIAF) ble offentliggjort på et pressemøte på Veneziabiennalen torsdag 7. mai. Kuratorene, bergensbaserte Arne Skaug Olsen og britiske Matt Packer, har gitt årets festival tittelen Disappearing Acts og baserer den på «ideen om at vår mulighet til å forandre verden er i ferd med å forsvinne, og at dette kan spores i utviklingen av teknologi, økologi og historie».

I motsetning til den forrige biennalens globale profil, presenterer kuratorene i år en kunstnerliste som er overveiende europeisk. Fra Norden deltar finske Juha Pekka Matias Laakkonen, svenske Carl Johan Högberg og Anna Ådahl, og danske Kristian Poulsen, Eva La Cour og Tue Greenfort. Av norske kunstnere deltar Jon Benjamin Tallerås, Steinar Haga Kristensen, Sissel Blystad og Mercedes Mühleisen – samt nederlandske, Oslo-baserte Roderick Hietbrink.

Fra venstre: Matt Packer, Arne Skaug Olsen og LIAF-kunstner Sam Basu under pressekonferansen i Venezia. Foto: LIAF.
Fra venstre: Matt Packer, Arne Skaug Olsen og LIAF-kunstner Sam Basu under pressekonferansen i Venezia. Foto: LIAF.

Matt Packer har vært kurator i Irland i en rekke år og er nå direktør ved CCA (Centre for Contemporary Art) i Londonderry i Nord-Irland. Det er derfor også en vekt på irske og britiske kunstnere på festivalen. Blant de mer kjente er John Russell, som var del av det innflytelsesrike, men nå litt glemte kunstnerkollektivet BANK, og Turnerprisvinneren Elizabeth Price. Ellers viser LIAF verker av engelske Benedict Drew og Sam Basu, nord-irske Ciarán Ó Dochartaigh, irske Dennis McNulty og Isabel Nolan, franske Emilie Pitoiset, og duoen Fabien Giraud og Raphaël Siboni, samt amerikanske Jason Dodge, estiske Katja Novitskova og nederlandske Hedwig Houben. De to sistnevnte var begge med i Astrup Fearnley Museets Europe Europe i fjor.

Som Kunstkritikk skrev da kuratorteamet for LIAF 2015 ble lansert i fjor ble Skaug Olsen og Packer først invitert til å levere hvert sitt forslag, men ble deretter spurt om de ville utarbeide et konsept og kuratere festivalen sammen.

– Jeg har operert i Norge og Skandinavia, mens Matt har jobbet i Irland i flere år og er nå basert i Nord-Irland, sier Arne Skaug Olsen til Kunstkritikk.

– Valget av kunstnere reflekterer dette. Det har ikke vært noe stort poeng for oss å representere et globalt kunstfelt, det viktigste har vært å finne fram til de riktige kunstnerne. Jeg har jobbet med Sissel Blystad, Mercedes Mühleisen og Jon Benjamin Tallerås tidligere, men mange av kunstnerne som deltar er folk jeg har hatt et ønske om å samarbeide med i lengre tid.

Skaug Olsen forteller at elleve av de 24 kunstnerne som deltar i utstillingen skal produsere nye verk.

Jon Benjamin Tallerås, Uten tittel, 2014.
Jon Benjamin Tallerås, Uten tittel, 2014.

– Sam Basu var en av de første kunstnerne vi tenkte på å invitere. Man kan si at hans arbeider representerer en slags esoterisk retning i utstillingen. Han skal jobbe med en installasjon som tar utgangspunkt i et møte i Algerie mellom Timothy Leary og Black Panther-aktivisten Eldridge Cleaver, som begge ble forvist fra USA. For Basu er denne hendelsen et symbol på møtet mellom to forskjellige subkulturer – en politisk aksjonsorientert og en innadvendt utforskning av psyken. For Juha Pekka Matias Laakkonen er tiden det tar å lage arbeidene et viktig aspekt. Det samme er reisen til utstillingsstedet – han samler materiale på veien. Laakkonen skal oppholde seg på en ubebodd øy utenfor Svolvær i en måned og bygge opp prosjektet sitt fra grunnen med ting han finner og involverer seg i der. Dette er et prosjekt som er tydelig relatert til stedet. Vi hatt i tankene at Lofoten er en kontekst som er visuelt altomfattende. Når vi inviterer kunstnere til å initiere prosjekter der er det vanskelig å komme unna det «steds-responsive», som jeg kaller det. Anna Ådahl er et annet eksempel, hun undersøker bildekulturen med utgangspunkt i representasjoner av Lofoten gjennom historien.

Årets festival skal holdes i den tidligere jernvarehandelen og møbelbutikken Jern & Bygg i Svolvær, forteller Skaug Olsen.

– Det er en unik mulighet for LIAF å ha et lokale som er romslig nok til å ha alle arbeidene på ett sted, for det er ikke mange tilgjengelige steder i Svolvær som kan huse en hel biennale. Det klarer vi denne gangen. Samtidig er det en arena som også fungerer som et slags narrativ. Bygningen blir en sterk aktør i utstillingen. Med tittelen Disappearing Acts snakker vi om «forsvinningshandlinger», og gjennom denne bygningen kan man lese hele etterkrigshistorien. Fremveksten av sosialdemokratiet, den økonomiske veksten, jappetiden, krisen på 90-tallet – alt har satt spor i bygget. Den skal rives etter festivalen, så da forsvinner også denne delen av historien.

LIAF 2015 finner sted i Svolvær 28. august – 27. september.

Hedwig Houben, Six possibilities for a sculpture, 2012
Hedwig Houben, Six possibilities for a sculpture, 2012

Læserindlæg