Lofoten med nye øyne

Lofoten International Art Festival har engasjert Matt Packer og Arne Skaug Olsen som kuratorer for biennalens 2015-utgave.

Tori Wrånes, Loose Cannon, 11. juni 2010. Foto: Kjell Ove Storvik.
Tori Wrånes, Loose Cannon, 11. juni 2010. Foto: Kjell Ove Storvik.

Kuratorteamet for neste Lofoten International Art Festival – LIAF 2015 – er nå offentliggjort. Sammen med den britiske kuratoren og skribenten Matt Packer skal kuratoren og kritikeren Arne Skaug Olsen utforme neste utgave av den etter hvert godt etablerte festivalen, som annet hvert år infiltrerer Lofoten med internasjonal samtidskunst, og som tar mål av seg å være «et åpent, eksperimentelt og inkluderende møtested for kunstnere, besøkende publikum og lokalbefolkningen».

Arne Skaug Olsen, som har arbeidet for LIAF to ganger før – senest som kokk, en jobb han etter ryktene å dømme utførte med stor suksess – sier at han har et stort hjerte for biennalen og ser det som et privilegium å få i oppdrag å kuratere neste års festival.

Hvilke erfaringer har du med deg fra tidligere utgaver av LIAF?

– I 2008 jobbet jeg som en av produsentene og hadde ansvar for av-teknikk. En av utfordringene den gangen var at det ikke fantes noen organisasjon mellom utgavene av festivalen. Dermed måtte man starte mer eller mindre på bar bakke hver gang. I dag er LIAF en del av Nordnorsk Kunstnersenter, noe som sikrer at erfaringene fra tidligere år – både gode og mindre gode – lever videre som en del av festivalens hukommelse. På et overordnet plan er dette viktig for LIAF, men også for meg som kurator, fordi det gir meg tillit til at apparatet rundt festivalen er på plass og fungerer. I 2013 hadde jeg en mer spesialisert rolle som kokk for kuratorer, kunstnere og crew i ukene opp mot åpningen. Jeg tror det var et veldig godt grep kuratorene gjorde fordi det å samles rundt et godt måltid styrker samholdet og skaper en arena for sosialisering. Det er utrolig viktig å ta vare på folk hele veien.

Arne Skaug Olsen. Foto: LIAF.
Arne Skaug Olsen. Foto: LIAF.

Skaug Olsen forteller at han også har jobbet som gjestelærer ved Nordland Kunst- og filmfagskole i Kabelvåg i flere år, slik at han etter hvert har blitt godt kjent med Lofoten.

– Jeg kjenner de fleste vi kommer til å samarbeide med, og jeg vet etter hvert litt om væremåten til folk, historien og utfordringene folk har i regionen. På en måte er dette en stor fordel, men jeg tenker også at det er viktig, nå som jeg er kurator, at jeg forsøker å avlære noe av det jeg vet for å prøve å se LIAF og Lofoten med nye øyne. Sånn sett er det veldig nyttig å samarbeide med Matt Packer, som ikke har noen erfaring med regionen fra før, og de samtalene vi har er veldig viktige for meg.

Kjenner du Matt Packer fra tidligere? Hvilke forventninger har du til samarbeidet?

– Jeg har møtt Matt et par ganger tidligere, men vi kjente hverandre ikke godt fra før, og vi har aldri samarbeidet. Vi ble invitert til å levere forslag til LIAF 2015 hver for oss, og det var LIAFs styre som så paralleller i forslagene våre og inviterte oss til å samarbeide. Jeg har veldig stor respekt for Matt og det arbeidet han har gjort som kurator. Jeg tror vi deler noen erfaringer, spesielt det å jobbe i lokale sammenhenger utenfor geografiske sentra, og vi er opptatt av mange av de samme tingene, som integrering av kuratorisk metode og formidling.

Skaug Olsen forteller at de håper å bygge på LIAF som en biennale med sterke røtter, og samtidig lage en utstilling som har relevans både for det lokale publikumet og det internasjonale.

– LIAF er veldig lokalisert, og her ligger det et hav av muligheter vi bare så vidt har begynt å ta tak i. I de innledende samtalene om hva LIAF 2015 skal være, har vi vært opptatt av å finne en kuratorisk metode, heller enn å definere en tydelig tematikk, mest av alt fordi vi ønsker å ha en åpen tilnærming til prosessene vi skal inn – også i dialog med kunstnerne. Vi tenker også at det er på tide å si noe om LIAFs historie på en eller annen måte, i utstillingen.

Matt Packer. Foto: LIAF.
Matt Packer. Foto: LIAF.

Matt Packer, som for tiden er direktør ved CCA (Centre for Contemporary  Art) i Londonderry i Nord-Irland og visedirektør ved Treignac Project i Frankrike, gir i en pressemelding uttrykk for at han også er svært glad for oppdraget.

– Det som gjør LIAF så unik er ikke bare det spektakulære landskapet og åpenheten man møter i Lofoten, men også festivalens spesielle historie når det gjelder å skape kunstneriske samtaler, som henvender seg langt utenfor Lofoten-regionen. Som festival har den en iherdig ambisjon om å søke nye kuratoriske tilnærmingsmåter, i en tid da malen for større kunstarrangementer av biennaletypen ser ut til å bli stadig mer standardisert. Derfor liker jeg å tenke at det å kuratere LIAF 2015 ikke bare blir en samtale om kunst og kunstnere, men like mye en eksperimentell samtale med sted og samfunn, sier Packer.

Matt Packer var kurator for Exhibitions & Projects ved Lewis Glucksman Gallery ved University College Cork i Irland fra 2008 til 2013, og han har kuratert en rekke utstillinger, både ved institusjonene han har arbeidet ved og som uavhengig kurator, blant annet gruppeutstillingene O Chair O Flesh (Treignac Projet, 2013), FWA: Freeing Welsh Architecture (Treignac Projet, 2012) og When Flanders Failed (Royal Hibernian Academy, Dublin, 2011).

Arne Skaug Olsen underviser for tiden ved Kunsthøgskolen i Bergen og Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har de siste årene vært en av Kunstkritikks faste skribenter. Han var kurator ved Visningsrommet USF i Bergen fra 2008 til 2009. I likhet med Anne Szefer Karlsen, som var en av kuratorene bak fjorårets LIAF, var han var med på å grunnlegge Flaggfabrikken – senter for fotografi og billedkunst i Bergen i 2002. Sammen med Szefer Karlsen står han også bak kunstforlaget Ctrl+Z Publishing.

LIAF har tidligere vært kuratert av Tor Inge Kveum, Per Gunnar Tverbakk, Vibeke Sjøvoll, Gry Ulrichsen, Göran Christenson, Maaretta Jaukkuri, Taru Elfving, Richard Borgström, Helga-Marie Nordby, Thora Dolven Balke, Linn Pedersen, Anne Szefer Karlsen, Bassam El Baroni og Eva González-Sancho.

Læserindlæg