I Joachim Koesters Bringing Something Back på Bergen Kunsthall er filmmediet omdreiningspunktet for en sensuell holisme som syr sammen biologi, historie og nevrovitenskap.
Per Barclays Oljerom på Kode 4 i Bergen inviterer oss til å reflektere over alle de uskrevne historiene som gjemmer seg under den offisielle kulturens reisverk.
Hva er en god nok grunn for et museum til å avlyse en utstilling? Oslo Kunsthandel arrangerte sist torsdag en paneldebatt i anledning den nylige sensuren av kunstneren Ole Jørgen Ness.
Britta Marakatt-Labba holdt det første foredraget noensinne på samisk i OCAs lokaler på Grünerløkka i Oslo. Det var en både smertefull og fascinerende opplevelse.
Utstillingen Diorama. Inventing Illusion på Schirn Kunsthalle i Frankfurt setter uheldigvis punktum for fortellingen om dioramaets historie før den når den digitale samtiden.
Professor Darby English kjemper mot forenklinger av politikken på begge sider av høyre-venstreaksen. Hans våpen? Kunsthistorie.
Til å være en utstilling med en tittel som fokuserer på et plastisk medium som skulptur, er den niende utgaven av Norsk skulpturbiennale overraskende fattig på uttrykk som frir til berøringssansen.
Spredd utover glassvitriner, sender Camille Norments skjøre babyskjeletter på Oslo Kunstforening tankene til laboratoriets sanitære miljø, likevel syder det av tilblivelse.
I Endre Tveitans visuelt sparsomme videoer på Kunstplass [10] lokkes objektene vi er vant til å ignorere ut på dansegulvet.
– Som kunstarbeider er mitt domene den sosiale verden, sier Mieke Bal. Hun står bak konferansen Modern Sensibilities som arrangeres på Munchmuseet i dag og i morgen.
The Great Graphic Boom på Nasjonalgalleriet i Oslo lever ikke opp til tittelens eksplosive konnotasjoner, men gjennomgår i stedet grundig og stillfarent den amerikanske grafiske kunstens historie.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.
