Beate Petersens anmeldelse av Istanbul-biennalen i Morgenbladet sist helg viser først og fremst kritikerens forventninger til utstillingen. Petersen har i liten grad tatt opp i seg kuratorenes forsøk på å skape dialog på tvers av ulike innfallsvinkler, og deres spill med publikums forventninger.
På Virserum Konsthall reflekterar Ane Hjort Guttu över den svenska landsbygdens utmaningar i en tid då människor förutsätts vara kreativa och fria.
På Fotogalleriet gyver Maria Pasenau løs på den egne identiteten med dionysisk driv for å komme selvforakten til livs.
Kirsten Astrup og Maria Bordorffs filmkabaret for Munchmuseet i bevegelse viser at nostalgi kan være mer enn et middel for konservativ kulturkamp.
Langsomhet, kollektivitet og lokal forankring er oppskriften på LIAF2019s vellykkede integrering med omgivelsene.
Kunstkritikk modtager støtte af
