Verdensteaterets memento mori erstatter hodeskallen med en fysisk erfaring av forgjengelighet.
Åpenbart har det ikke vært en lett jobb å tematisere skeive liv og identiteter med en samling så streit som den man finner hos Kode.
Kim Hankyuls kinetiske skulpturer konfronterer oss med orientalismen vår på en måte som gjør deg lettere til sinns.
Hvilke var årets største kunstopplevelser? Tuva Mossin, kunsthistoriker og bidragsyter til Kunstkritikk, gir sitt bud.
Marianne Morilds landskapsmalerier på Kunsthall 3.14 i Bergen er en noe skjematisk kommentar til overforbruk i det globale nord.
Utstillingen med Galleri Flig på Tag Team Studio i Bergen er en fruktbar allianse mellom det hypermobile og det stedfaste visningsrommet.
På Entrée i Bergen omgjør Lisa Seebach gallerirommet til et postapokalyptisk sakristi.
Irans rop hörs över hela världen. Lever hoppet om förändring? Konstnärer i Norden ger sin syn på protesterna efter mordet på Mahsa Jina Amini.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Lille retrospektiv med Zoe Dewitt i Paris kobler queerteori og okkultisme med overraskende voldsomhed.
– Det er viktig å fokusere på nybrottsarbeid, sier Anne Hilde Neset.
Kunstkritikk modtager støtte af
