Fredag 28. mai i år inviterte Stamsund teaterfestival til avduking av Baktruppens skulptur Turisten. Opprinnelig var skulpturen laget og gitt i gave til Stamsund i 2004. En gave teaterkompaniet regnet med at Stamsunds befolkning ikke ville ha, og som det var meningen at skulle kastes på sjøen. Men Baktruppen tok feil og Turisten ble stående inntil den knakk under en vinterstorm i 2019. Når skulpturen nå vender tilbake, er den støpt i bronse.
– Jeg var der oppe i 2019 på festivalen og det var et veldig trist syn. Vi søkte tilskudd av KORO for å sette den opp igjen, og det fikk vi, sier Baktruppen-medlem Jørgen Knudsen til Kunstkritikk.
I 2004 var Turisten en del av Kunstneriske forstyrrelser (2003-2005). Dette prosjektet, kuratert av Per Gunnar Eeg-Tverbakk, skulle presenterte temporære og relasjonelle arbeider som forholdt seg til kunstsamlingen Skulpturlandskap Nordland (1992–1998 og 2009-15.), bestående av permanente skulpturer plassert rundt omkring i landskapet i Nordland og Troms fylke. Begge prosjektene var i regi av Nordland fylkeskommune.
– Det fylkeskommunale og kommunale hadde i stor grad bestemt det formelle aspektet ved Skulpturlandskap Nordland. Dette skapte en stor diskusjon, og Baktruppen ville gi folk anledning til å være direkte involvert, sier Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk.
Baktruppen svarte med å lage en spørreundersøkelse om levekårene i Stamsund. Stamsundundersøkelsen avdekket imidlertid en svært fornøyd befolkning. Det eneste de ønsket seg var en kino, og Baktruppen fikk lite å jobbe med. Men på puben i fiskeværet ble Skulpturlandskap Nordland omtalt som et prosjekt der «skulpturer ble tredd ned over huet på folk», skriver Mariann Komissar i Kulturrådets evaluering av Kunstneriske forstyrrelser, fra 2007. Og da Baktruppen returnerte til Stamsund ett år senere var ideen å iscenesette en slags hevn over fylkeskommunens samtidskunstprosjekter, og å gi publikum en skulptur de kunne kaste på sjøen.
Trond Solberg saget skulpturen ut av en trestokk, etter modell av en suvenir Baktruppen hadde kjøpt i Uganda, som forestiller en antropolog med tropehjelm, en karikatur av «den hvite mann i Afrika».
– Denne blir for sær, tenkte vi. Den ser litt komisk ut. Estetisk sett skiller den seg ut, sier Knudsen.
I forkant av avdukingen stod skulpturen tildekket og ga inntrykk av å være en moderne skulptur, og Baktruppen hadde leid inn en stor lekter som skulle frakte skulpturen ut, og et dykkerteam som skulle filme reisen til havets bunn. Men publikum ville det annerledes. 95% av de 400 oppmøtte stemte for å la skulpturen bli stående, og en gjeng barn og voksne lenket seg fast til skulpturen og ropte «Den skal stå».
– Da folk så at det var en figur, en snodig, Simpson-aktig skikkelse, snudde opinionen. Ut av det blå oppstod det en situasjon som ingen kunne forutse. Folk grep inn, de intervenerte og reddet skulpturen. Hele dynamikken som oppstod har ført til et eierskap som både var umiddelbart og vedvarende, sier Eeg-Tverbakk.
– Jeg kan ikke gi noe enkelt svar på hvorfor publikum ønsket at den skulle bli. Det var et sammenfall. I forkant hadde vi hatt Stamsundundersøkelsen og Skulpturlandskap Nordland. Det var et moment der. Kunst var langt fremme i folks bevissthet, sier Knudsen.
Etter avstemmingen ble Turisten kjørt med gaffeltruck til en liten odde der den kunne se utover havet og på Hurtigruta som legger til kai.
– Skulpturen skaper en del underfundige situasjoner. Turister på Hurtigruta står og kikker mot Stamsund og ser turisten som ser tilbake på dem. Den er en appropriert afrikansk figur, en såkalt Colon-statue, som bærer i seg en postkolonial diskusjon. Publikum kunne stemme på åtte forskjellige navn, og disse alternativene spilte på forholdet mellom nord og sør, lokal og vidstrakt, fremmed og kjent, sier Eeg-Tverbakk.
Turisten ble Stamsunds eneste offentlige kunstverk. Men den var ikke laget for å tåle vær og vind, og siden 2004 har den gjennomgått flere reparasjoner før den endelig knakk i 2019.
– Da skulpturen datt ned i vinterstormen i 2019 var det rett og slett veldig trist. Dette går ikke an, sånn kan vi ikke ha det, sa folk. Det ble en liten seremoni med korps, taler og blomster mens han lå i gresset der, sier Thorbjørn Gabrielsen. Han har ledet Stamsund teaterfestival siden etableringen på slutten av 90-tallet.
– Hva betyr det at skulpturen nå er støpt i bronse?
– Hva det betyr? Jeg veit ikke, kan ikke si noe annet enn at jeg elsker det. Det er noe mirakuløst at den jævla stokken blir tatt av stormen, og så skal den stå lenger enn folka i Baktruppen, meg og alle sammen. Det er noe med absurditet. Hva det betyr aner jeg ikke, men det er en god følelse. For oss var det en fantastisk hendelse på årets festival. Å kalle det et landemerke er nesten for svakt. Det har noe med samfunnets identitet å gjøre, sier Gabrielsen.
Baktruppen ble etablert av Tone Avenstroup og Øyvind Berg i 1986, og oppløst i 2011. Besetningen har bestått av flere medlemmer, i hovedsak disse: Jørgen Knudsen, Worm Winther, Ingvild Holm, Bo Krister Wallström, Per Henrik Svalastog, Trine Falch, Erik Balke, Gurå Mathiesen, Hans Petter Dahl.
