Alle artikler af Marit Paasche

Relasjonelt selvbedrag

I sammenheng med Ellef Prestsæters anmeldelse sist uke av OCA-utgivelsen ISMS I og ISMS II, der han blant annet skriver om den norske resepsjonen av Nicolas Bourriauds bok Relasjonell estetikk, har vi fått tillatelse til å publisere Marit Paasches svært kritiske anmeldelse av boken, som blir publisert i det nye nummeret av Agora (nr. 1-2, 2008), samt i siste nummer av Replikk (nr 25, vår 2008).

I love Gunvor

Gunvor Nelson var en av de mest toneangivende kvinnelige kunstnerne innen «New American Cinema» på 60- og 70-tallet.

Dansen rundt sekstiåtte

Intensjonen med seminaret «Film as a Critical Practice» var å diskutere film som en «kritisk praksis» ved å se på filmens politiske og psykoanalytiske dimensjoner.

Slapp shopping

Galleri MGM i Oslo viser nå Sven Påhlssons Consuming Pleasures, siste del i en trilogi om trekk ved det amerikanske samfunn.

Beretning om en varslet krise

Fjorårets kunstdebatt var preget av kunstinstitusjonenes kritiske blikk på sin egen virksomhet. Her hjemme materialiserte diskusjonen seg i Office for Contemporary Arts (OCAs) første bokutgivelse, New Institutionalism.

Forskyvningens logikk

I september deltok Knut Åsdam på biennalen i Istanbul. kunstkritikk.no hadde ikke råd til billetten, men vi fikk låne filmen. Marit Paasche har sett Åsdams nye film Filter City.

Kunsten er flat

Roy Lichtensteins tegneseriemalerier fra 1960-tallet er blant popkunstens viktigste og mest reproduserte ikoner. Et møte med originalmaleriene gir ny mening til kunstnerens humoristiske omgang med populærkulturens symboler.

Tilføjet fornylig

Nordic News Weekly – June 14th

Gitte Ørskou becomes the director of Moderna Museet, Danish Social Democrats issue a new cultural policy, and the gallery Signal in Malmö shares art prize with other cultural initiatives.

Beskidt data

– Kunstnere tager pulsen på deres samtid bare ved at gøre det, de gør, siger Julia Scher, som har lavet kunst om overvågning før internettet, som vi kender det, overhovedet eksisterede.

Det hjemsøkte rommet

Pedro Gómez-Egañas installasjon i Operaen fortryller og gjør samtidig oppmerksom på bedraget. Om bare informasjonsalderens manipulasjoner var like enkle å synliggjøre.