Adelita Husni-Beys nylige utstilling på Bergen Kunsthall kjennes sørgelig aktuell nå som den eskatologiske katastrofen ikke lenger er forbeholdt fiksjonen.
Antologien med Arve Røds tekster vitner om en kritiker som dyrker den fortellende medlesningen fremfor den suverene fortolkningen.
Hva var dine beste kunstopplevelser i 2019? I dag svarer kunstner og skribent Nora Joung.
Jannicke Låkers spleising av pute-tv og beckettsk tragikomikk på Norsk Billedhoggerforening minner om den korte avstanden mellom empati og avsky.
Ønskebrønnen Seven Star Cavern i Chinatown i Los Angeles ligner et knudrete og kitschy monument til alt som skyr dagslys. Ingen overraskelse derfor at Mike Kelley fant det nødvendig å gjenskape den.
Nyåpnede 222T i Oslo presenterer ringreven Arvid Pettersen som kasus for et arkivstudium.
Selv om Tora Endestad Bjørkheims perlearbeider pirrer berøringssansen, er utstillingen hennes cerebral snarere enn gestisk eller kroppslig.
Tor Børresen kunne gått enda dypere i sin dialog med modernismen, enn å stille den opp på en pidestall og oppfordre publikum til å plaffe løs.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Ed Ruscha opprettholder sitt rykte som kongen av cool. Utstillingen Very på KODE er full av elegante verk og visuelle hooks.
Utstillingen Contemporary Chaos på Vestfossen Kunstlaboratorium er en nivellerende sammensetning av høytropende verk uten noen videre ansvarstagen eller analyse.
Den greske søylen legges på strekkbenken i Cayetano Ferrers tiltalende perverse utstilling Anamorphosis på Podium i Oslo.
Miriam Cahn behandler tidens brændende spørgsmål i en kraftudladning af en maleriudstilling i København.
I Ellinor Aurora Aasgaard og Zayne Armstrongs utstilling på Fotogalleriet gir såpens evighetsdramaturgi kunstneren håp om en sårt tiltrengt stabilitet.
Kristina Abelli Elanders fabeldjur på Cornelia Sojdelius Gallery påminner oss om att det måste vara glädjefullt och kul att ta itu med världens elände.
For professor i kritisk teori Juliane Rebentisch er samtidskunsten mest et akademisk problem.
Kunstkritikk modtager støtte af
