Andreas Meinichs utstilling A Wave From it All på Standard (Oslo) kom som en overraskelse. Både fordi en relativt ukjent kunstner stiller ut på det velrenommerte galleriet, og fordi Meinich tilsynelatende ikke har vært særlig produktiv de siste årene. Meinichs praksis har vært bygd rundt den generasjonsdefinerende omgjøringen av installasjoner, objekter og utstillinger til bilder delt gjennom sosiale nettverk. I takt med hovedstrømmens omfavnelse av post-internett-kunst har utøvere plassert i denne båsen i økende grad følt behov for å distansere seg, enten ved å si at de ikke lenger lager slik kunst eller egentlig aldri har gjort det, eller mer radikalt ved å legge opp.
Der generasjonsfelle og tidligere halvdel av den amerikanske kunstnerduoen AIDS 3D, Nik Kosmas, valgte å utdype årsakene til at han hadde kuttet ut kunsten og i stedet blitt forretningsmann i et intervju i kunsttidsskriftet Spike, virket det som Meinich hadde gitt seg i stillhet. De som fulgte Meinich på sosiale medier kunne få inntrykk av at han nå bedrev tiden med å sykle rundt i urbane eller naturskjønne omgivelser. Utstillingen på Standard, og den medfølgende fanzineutgivelsen Nirvana (Kniven Press), presenterer da også et utvalg bilder fra nevntes Instagram-konto.
Et hovedpremiss for post-internett-kunst er at nettet er blitt så stor del hverdagen at det ikke lenger finnes noe som står utenfor. Forflytningen av Meinichs bilder fra sosiale medier til galleriet oppleves slik naturlig. Siden flere i dag vil se dokumentasjonen av verk på nett enn selve verkene, tvinges kunsten til å forholde seg til det sosiale nettets føringer for hva slags innhold som fanger oppmerksomhet. En vedvarende problemstilling for slik praksis blir dermed hvor langt kunsten kan gå i å føye seg etter det sosiale nettets konvensjoner og samtidig beholde sin egenart, altså unngå å gå i ett med alt annet som deles på internett.
Motivet for samtlige av bildene i Meinichs utstilling er privatbåter, og da spesifikt båtenes navn, som spenner fra readymade-aktige «No Name», til frihetsbejaende «Anarchy» og Mot i brøstet-plumpe «Gjeldfrid». Dette aparte fokuset har generert likerklikk og lols på Instagram, men hva skjer når de forflyttes inn i gallerirommet? At bildene liksom ikke helt passer inn i sin nye kontekst, understrekes av plasseringen de har fått. Parallelt med Meinichs utstilling åpnet Standard også en annen, Anna Zacharoffs I’m Flattened to be Asked. Zacharoff har fått all synlig plass i det store galleriet, mens Meinich er klemt inn i en liten krok, vis-a-vis galleriets velfylte bokhyller. Intetanende galleribesøkende kan finne på å se hele Zacharoffs utstilling uten engang å få med seg at Meinich også stilte ut.
Utilpassheten som denne bortgjemte plasseringen indikerer er et talende trekk ved Meinichs prosjekt her. I et forsøk på å skyve estetisk diskurs bort fra klassiske orienteringer mot det vakre eller sublime har litteraturteoretiker Sianne Ngai lansert nye estetiske termer for vår tid: «det interessante», «det søte» og «det zany». Det som etter min mening mangler i Ngais system, er det som utgjør egenarten i Meinichs bilder; han utforsker «kleinhet», en pinlighetsfølelse som oppstår i møte med normbrudd. Det kleine oppleves uønsket nært, i spenning mellom å frembringe latter, irritasjon og medfølelse.
Bildene fremstår via utstillingens bløte tittel, A Wave From it All, som en Larry Davidsk kommentar til Bas Jan Aders performance In Search of the Miraculous (1975), hvor Ader la ut på ensom seilas over Atlanterhavet og omkom. Der Aders prosjekt er fylt av melankoli og tap, kretser tv-produsenten Larry Davids situasjonskomedier (Seinfeld, Curb Your Enthusiasm) gjerne rundt trivialiteter og sosial forlegenhet. Denne umake koblingen av inderlighet og pute-tv, dyp og overflate, er symptomatisk for post-internett-kunstneren, der han står i spagat mellom kunstrommets sverming for enkeltbildet og nettets bildesvermer. Når Meinich gjeninntar den hvite kuben gjør han det med en skjelmsk mine og et markert behov for å bevege seg ut av sosiale medier, men like fullt med en mistro til den oppstyltede kunstrammen.
